Monthly Archives: September 2009

Smartstudent.se

Oppdaget nå i kveld at en venn i Sverige, Sana, har startet en nettside med studieveiledning. Her gir han tips til bedre konsentrasjon og tidsplanlegging. Interessant sammentreff, siden jeg hadde planer om å google frem noe stoff om konsentrasjon i dag.

Som en start, kan jeg anbefale artikkelen om konsentrasjon hvor han illustrerer hva konsentrasjon er. Enkelt, men likevel genialt!

Advertisements

McGregors teamliste fra 1960: Effektive arbeidsgrupper

Dette innlegget er tilegnet de av oss som fikk dårlig samvittighet fordi vi ikke kunne McGregors effektive arbeidsgruppe-karakteristikker på rams :)

Til dem som ikke husker, så har McG’s liste fra 1960 stått nærmest uberørt (ifølge Roald) fordi ingen har kommet på noen bedre beskrivelse av team som ikke inneholder elementer fra McG-listen.

1. Uformell og avslappet atmosfære
2. Mye diskusjon, aktiv deltakelse
3. Gruppen har vært med og formet målene, og forstår og aksepterer dem
4. Gruppemedlemmene lytter til hverandre istedenfor å hoppe mellom tema hver gang en ny person tar ordet.
5. Det er plass for å uttrykke uenighet, og medlemmene bruker dette til gruppens beste
6. Gruppen tar konsensusavgjørelser fremfor avstemning.
7. Kritikken forekommer ofte, og er ærlig og konstruktiv
8. Medlemmene er åpne om egne følelser og tanker om hvordan gruppen samarbeider
9. Tydeliggjorte oppgaver
10. Formannen dominerer ikke. I stedet går lederrollen på rundgang mellom dem som har relevante kunnskaper e.l. fordeler.
11. Gruppen er bevisst sin arbeidsflyt, og tar grep for å jobbe mer effektivt

Jeg har hentet dette fra Furnham (2006) side 494-495. For meg virker det som om flere av McGregors karakteristikker går over i hverandre, så jeg har prøvd å gruppere de mest like med hverandre (se illustrasjon nederst). Tar gjerne forslag om hvor tieren skal plasseres.

McGregor gruppering

 

 

 

 

 

 

 

Litt om forvaltningsloven

Nå har jeg skummet igjennom forvaltningsloven (FVL), og kan ikke se hvordan den er direkte relevant for studiet. FVL dekker 7 tema (“kapitler” på jusspråk): ugildhet (inhabilitet), regler om saksbehandling, saksforberedelse ved enkeltvedtak, om vedtak, klage og omgjøring, om forskrifter samt hva man gjør hvis retningslinjene ikke er fulgt.

Men en oversikt over FVL er nødvendig i en del offentlige jobber. I Plattform for ledelse i staten står det at “myndighetsutøvelse krever lovhjemmel… nøytralitet, likebehandling, rettferdighet, forutsigbarhet og kontradiksjon” (s. 6). Jeg mener det første (lovhjemmel) og det siste (kontradiksjon, dvs. muligheten til å klage er det mest relevante hvis vi får en lederjobb i staten.

Jeg ser nå at arbeidsmiljøloven har en mer umiddelbar betydning for studiet vårt. Så inntil videre vil jeg derfor fokusere på arbeidsmiljøloven.

FVL finner du her
Blogginnlegg som tar opp ugildhetsaspektet

Notat om kognitiv intervjuteknikk

I forlengelse av temaet debriefing, kom Bjørklund innom kognitiv intervjuteknikk (KI). Dette handler om hvordan man gjør vitner gode, deriblant hindre falske minner og løgn.

Først ber man IO (intervjuobjektet) fortelle historien (f.eks. ”Kan du fortelle hvor du var i går?”). Deretter ber man IO om å fortelle historien igjen (f.eks. ved å gi uttrykk for at det er noe man ikke skjønner helt). Hvis andre forklaring er mer detaljert enn første, er det et tegn på at IO snakker sant. Den første forklaringen hjelper ham/henne til å huske nye detaljer. Dersom IO lyver, vil begge versjonene være like detaljert. Den siste testen er å be om detaljer, men i omvendt kronologisk rekkefølge. Mennesker klarer visstnok ikke å lyve baklengs. Dette høres interessant ut, men virker altfor simpelt.

Så jeg bestemte meg for å prøve det ut. Ba broren min om å gjengi ettermiddagens hendelser, men med et par feil. Jeg snappet opp løgnene, men tror det har mer å gjøre med at jeg kjenner broren min enn at modellen er god. Men én ting kan jeg si sikkert om det lille jeg har lært om KI; den egner seg godt til å gjøre IO nervøs :P

Evaluering av intervjuene

Dag 3 av intervjukurset bestod i langt større grad av filmede intervjuer. Oppgaven var å finne ut hvordan IO (intervjuobjektet, en klassekamerat) hadde det på masterstudiet. Spørsmålene ble utformet for å belyse kategoriene i SWOT-paradigmet. Selve intervjuet fulgte PEACE-modellen. Hvert intervju ble filmet og deretter evaluert foran resten av klassen. Continue reading

Debrief

Fra intervjukurset med Roald Bjørklund, dag 3.

Dette er relevant for organisasjonspsykologi fordi det skjer ulykker på arbeidsplasser. Begrunnelsen er at det ikke alltid er noen god idé å ta inn utenforstående. Jeg synes dette er en svak begrunnelse. Men den intervjuformen vi lærer i dette kurset kan lett tilpasses debrief, og det er jeg fornøyd med.

3F-modellen innenfor psykologisk debrief vektlegger at man snakker om fakta, følelser og fremtiden. Fakta danner et objektivt referansepunkt. Det er viktig å få klarhet i hva som har skjedd. Følelser kan endre virkelighetsoppfatningen (som regel til det verre), med mindre man på forhånd har en god forankring i fakta. Derfor skal man snakke om følelser etter at man har snakket om fakta. Likevel skal man forutsette at alle følelser er normale følelser på unormale hendelser. Til sist snakker man om vedkommendes utsikter for fremtiden. Det skal underbygge mestringen ved å rette fokus på det viktigste.

Spilleregel: Snakk aldri om andres følelser, kun om egen opplevelse. Å snakke om andre blir i beste fall spekulasjon (unntak for fakta). Jeg regner med at dette er fordi fokus hjelper mestringen.

Grunnkurs i intervjuteknikk, dag 3

Viktige tema i dag: systematisk ettersamtale (3F-modellen), fagetikk, avhør, SWOT/IGLO, kroppsspråk og arbeidsmiljøloven. Mye tid gikk med til filming og gjennomgang av intervju, deriblant mitt intervju med Georg. Ett av de andre intervjuene var særlig interessant.