Monthly Archives: March 2010

Hvordan klarte jeg å stappe inn så mye interessant i mars?

En svært begivenhetsrik mars er snart over, og det er på sin plass å oppsummere høydepunktene.

Måneden begynte med en svært underholdende disputas av Henning Bang. Kritikken gikk for det meste ut på forskningsmetode. Læring: det er svært mye innen metode som kan kritiseres, og man bør kunne sin metode godt.

Bare få dager senere, presenterte Marita og jeg et to måneder langt arbeid for Forsvarsdepartementet. Arbeidet var gjort av hele arborg-klassen, og gikk ut på å hjelpe FD med å rekruttere personer med økonomisk bakgrunn. Det var veldig gøy å holde dette foredraget, og vi hadde stålkontroll på det vi skulle si. 

I mellomtiden, hadde jeg blitt innkalt til intervju hos Scandpower. Kort tid etter fikk jeg en telefon om at de ville sende meg til hovedkontoret til Lloyd’s Register i London på sommerinternship. Masteroppgaven skrives for Scandpower, og de har et ønske om at jeg fortsetter å jobbe for dem etter endt utdanning. Mye av dette er human factors-relatert, og det synes jeg er fantastisk.

Etter human factors-kurset med Cato i høst, ble min eksamensgruppe invitert til Seniornett for å presentere resultatene av vår usability-evaluering av deres nettsider. Seniornett er en frivillig organisasjon som har som mål å gjøre flere seniorer i stand til å bruke ny teknologi. Presentasjonen og overleveringen av rapporten ble gjort 19. mars av Tina og meg. Siden vår første presentasjon, hadde Seniornett gjennomført flere av endringene vi hadde foreslått, noe vi gledet oss over.

Den neste uken, hadde jeg tre kurs for tilsammen 120 elever ved Borgen skole. Dette var en introduksjon til sosialpsykologi, med vekt på massemord og hvordan vanlige mennesker kan bli involvert. Elevene var veldig interesserte, og det var en glede å se dem følge med når jeg snakket om et fagfelt jeg bryr meg så mye om. Den siste klassen jeg hadde imponerte meg aller mest. Disse ungdommene kastet seg inn i øvelsene med en iver jeg ikke har sett ifm psykologi før. Borgen skole satte også pris på dette initiativet, da det skaper variasjon i undervisningen samtidig som de lærer noe nyttig.

I løpet av den samme uken, arrangerte vi tidenes første jobbmesse for Psykologisk institutt. Det ble en suksess. Vi fikk et anstendig antall bedrifter, og en stor og jevn tilstrømning av studenter gjennom hele dagen. I etterkant fikk arrangørene ros ikke bare for initiativet, men også for kvaliteten på resultatet.

I prosjektforum ligger vi i teten. Vi har gjennomført 28 intervjuer, og har tilbrakt de siste tre dagene på PSI for å analysere. Tilnærmingen har vært grounded theory, som kort sagt går ut på å ta alt det som er blitt sagt, dele det opp i små biter og sette sammen de bitene som hører sammen tematisk. Fra og med i kveld har vi tatt påskeferie. Neste uke blir det intervjuer i Lillehammer og Fredrikstad.

Men nå blir det en nattlig busstur til Sverige, hvor jeg så skal ta en ferje over til Danmark og delta på en nordisk bahá’í-ungdomskonferanse. Jeg arrangerer samme konferanse i Norge neste år, og siden de implementerer en ny modell for konferansene fra og med i år er det lurt å få med seg førstehånds erfaring til planleggingen vår.

Trafikkskilt

Hva er poenget med trafikkskilt? Hovedsakelig å redusere sannsynligheten for en ulykke. I dette TED-foredraget snakker Gary Lauder om hvordan lite gjennomtenkt skilting kan føre til unødig venting, forurensning og samfunnsøkonomiske kostnader. Hans forslag til nytt skilt appellerer til en blanding av høflighet og pragmatisme.

9 Terra ved Borgen er en eksemplarisk klasse

I dag hadde jeg det tredje og foreløpig siste folkemordkurset for elevene på Borgen skole. Dagens klasse (Terra) er den beste jeg har hatt. På øvelsene var de lette å få i gang, de var lekne og moret seg. De tok til seg beskjeder, var lydige, og stilte gode spørsmål. Flere elever kom med svært intelligente svar med tanke på hva slags utdanningsbakgrunn de har. Jeg tror det er flere svært intelligente ungdommer i den klassen.

Hadde på forhånd hørt at det kunne være utfordringer knyttet til uro, men dette var det ikke så mye av. Noe av det kan skyldes at jeg gikk tungt inn med autoritet i begynnelsen. Her har stemmevolum, pauser og fysisk bevegelse mye å si, pluss at man bør være tydelig på sine forventninger. Alle bordene var blitt skjøvet til side, så de satt ”åpent” uten noen pult å gjemme seg bak. Og man skal ikke se bort i fra at vi så begynnelsen på en liten pygmalioneffekt. Pygmalioneffekten sier at hvis man tror at elevene er smarte, vil de over tid faktisk bli smartere. En selvoppfyllende profeti, på en måte.

Tankelesingen er definitivt det store trumfkortet. Den fanger oppmerksomheten, den skaper begeistring og bygger forventninger. Dessuten er den lett å knytte til flere andre elementer av kurset, bl.a. husnummerkonflikten, konformitet og tv-evangelister (dette forklares nærmere på kurset). Nå har jeg også begynt å telle antall elever som åpent innrømmer at de har latt seg lure, før jeg avslører tankelesingstrikset. I går var det 15, i dag var det 14 av ca. 40 som trodde på dette.

I motsetning til de to andre klassene, fulgte absolutt alle med. Så denne klassen var eksemplarisk. Etterpå kom mange av elevene bort til meg og takket for kurset. Det setter jeg pris på. De siste 20 minuttene hang det elever utenfor vinduene og kikket inn, og det tar jeg også som et positivt tegn, spesielt siden dette er fredag før påskeferien.

Borgen overrasket meg med et gavekort til Norli og påskeegg med deilig påskesjokolade. Nå har jeg kurset 120+ elever ved Borgen, noe jeg har nytt hvert sekund av. Utfra alle kommentarene å dømme kommer jeg nok tilbake på besøk hos nye klasser snart.

PSI Karrieredagen 2010

I går ble det for første gang arrangert en karrieredag for psykologistudentene ved Universitetet i Oslo. Det ble arrangert på det personlige initiativet til Bjørn Tore, som vokste til å inkludere flere fra arb.org.-klassen, godt støttet av representanter fra bachelor, pluss en fra profesjon og en fra master i helse- og sosialpsy.

Det gikk meget bra. Det var godt oppmøte, og tidvis kokte det i vrimleområdet mellom Kafé Åse og det store Auditorium 4. Fra 10:00 til 15:00 var det stadig pågang fra psykologistudenter og andre interesserte.

Følgende bedrifter hadde vist stor interesse for folk med psykologiutdannelse, og stod på stand:

Accenture, Bufetat, Cubiks, Cut-e Norge, Netlife Research, Right Management, Scandpower, SHL Norge og Transportøkonomisk institutt.

En del andre organisasjoner var også representert. Programmet kan sees her.

Så hvordan kan vi gjøre dette bedre neste år? (For dette kommer til å gjentas!)

Dette gikk bra:

  • Fellesforedraget til Masterforeningen i Psykologi og Norsk Psykologforening førte til nesten fullt Auditorium 4 før kl. 10:15. Temaet “Hva kan jeg gjøre med min psykologiutdanning?” og lønn var aktuelt.
  • Pizzabongene tiltrakk seg noen studenter et 20-talls studenter mens jeg stod på infostanden. Mat hever kvaliteten på arrangementet, men jeg tror ikke det var det som tiltrakk seg studentene. Det var nemlig god pågang til standene lenge før pizzaene kom.
  • Infostand viste seg å være nyttig for folk som var usikre på om de burde snakke med bedriftene.
  • Bedriftene var fornøyd med personene som oppsøkte standene.

Ting vi bør tenke på til neste gang:

  • Det var litt for lite drikke
  • Det var nok baguetter
  • Avstand til mat- og pauserom bør være kortere slik at de som står på stand benytter seg mer av tilbudet
  • Flere vitenskapelig ansatte bør benytte muligheten til å skaffe seg case for sine studenter
  • Bedriftspresentasjonene hadde 10-15 deltakere, men kunne hatt flere. De burde gjøres kortere, og ikke kjøres parallelt.
  • Mangel på engasjement fra profesjonsstudenter. De føler de er sikret jobb, og begynner ikke å lete før de nesten er ferdige.
  • Markedsføring: vi brukte Facebook, fellesmail (med mer måtehold enn vinterball-folkene), plakater og besøk til klasserommene. Jeg tror Facebook og klasseromsbesøk virket best, men så også at noen syntes plakatene var interessante. Til neste år bør vi snakke med foreleserne tre uker i forveien (istedenfor en uke) og be dem om å hjelpe oss med å spre budskapet.

Ellers, har jeg hørt gjennom andre at administrasjonen var fornøyd. De sørget også for at det ble tatt en del bilder, som jeg håper å få tak i snart.

Besøk hos 9 Luna på Borgen skole

I dag gjennomførte jeg folkemordskurset for en klasse på 40 elever på min gamle ungdomsskole. Det var hyggelig å møte gamle lærere, og ikke minst bli gjenkjent av dem.

Selve kurset gikk nærmest knirkefritt. Ungdommene var lydige, triksene virket. Det er litt vanskelig å holde kontroll på en så stor gruppe sammenlignet med den første klassen jeg hadde på Østerås, men jeg fikk god hjelp fra lærerne Ane og Espen.

Dette var den første gangen jeg holdt kurset for 9.-klassinger (tidligere har jeg holdt det for 10.-klassinger). Det virket som om de skjønte det meste jeg snakket om. Jeg var på forhånd bekymret for at jeg skulle snakke over hodene på dem, men de var glupe nok til å få med seg det viktigste.

Tankelesingsdemonstrasjonen viste seg å være effektiv igjen. Jeg later som om jeg leser meg frem til hvor deltakerne bor. Denne gangen dro jeg en ny variant hvor jeg kunne si bilmerket og registreringsnummeret til en av elevene. Begeistringen var stor da han fikk bekreftet nummeret i en sms fra faren i en av pausene.

Refleksjonsøvelsen på slutten var ganske interessant, og det at de må være stille under denne øvelsen åpner for litt mer individuell tenkning. Det kan de ha godt av. Dessverre fikk jeg ikke tid til å fotografere alle arkene som de hadde skrevet på. Det ble for lite tid til denne øvelsen. Den kunne godt ha vart opptil 10 minutter til. De hadde akkurat kommet i gang da jeg måtte runde av dagen. Jeg kan kanskje ta litt tid fra øvelsen med minimal gruppe-paradigmet. Det var vanskelig å få høy temperatur i denne øvelsen, og den ble (for min egen del) langtekkelig. Men jeg fikk frem poenget.

Massesuggesjonen var meget vellykket. En person fikk en fantastisk opplevelse, mens resten av gruppen opplevde en positiv form for massesuggesjon. Forhåpentligvis er en bivirkning at klassen får mer samhold, men dette er bare spekulasjoner.

Tiden jeg hadde fått var i 4.-6. time, og noen av dem var litt slitne mot slutten. Jeg må finne en måte å opprettholde interessen deres på. Dette var det første av tre besøk i denne omgang. Utfra lærerens kommentar, vil dette bli anbefalt for neste års 9.-klassinger. Tilfeldigvis møtte jeg flere av ungdommene på bussen. De hadde ikke akkurat kjedet seg.

Interessant fredag

Denne fredagen har vært ganske spennende. Det begynte med et foredrag hos Seniornett sammen med Tina, hvor vi la frem eksamensoppgaven vår fra Human Factors-kurset i desember. Den gikk ut på å gjøre en usability-evaluering av nettsiden. Da Seniornetts representant var til stede under eksamineringen ba hun oss om å presentere funnene våre for dem ved en senere anledning. Det gleder oss at Seniornett har gjort flere av de viktige endringene vi foreslo. Foredraget gikk veldig bra, og det var 6 medlemmer til stede.

Apropos usability, noterer jeg meg at Teologisk fakultet har fulgt Juridisk fakultet og kledd sine nettsider i et nytt design. Til sammenligning har jeg lagt inn et bufret skjermskudd (screenshot).

Den gamle nettsiden til Teologisk fakultet

Etter en tur på Prosjektforumkontoret med planlegging og diskusjon om etiske dilemmaer rundt barnearbeid, dro Atle og jeg videre til REC sitt hovedkontor på Sandvika for å intervjue konserndirektør Ole Enger, som også er medlem av styret til Universitetet i Oslo. Det var et meget interessant intervju. Av etiske hensyn kan jeg ikke identifisere hans meninger, men han har gitt oss viktig datamateriale som vi kan bruke videre.

På jobbfronten går det også i riktig retning. Rett før jeg kom hjem fikk jeg telefonisk vite at jeg får et tilbud i neste uke. Skriver nok mer om det når jeg ev. har skrevet under en kontrakt. Det er en herlig avslutning på en uke. Og nå er det helg, med bahá’í nyttår i morgen og stor fest på kulturhuset i Asker på søndag.

Tre enkle måter å forbedre en tale på

Oppdaget gjennom Pauline en interessant post om presentasjonsteknikk i Harvard Business Reviews blogg. Forfatteren Nick Morgan forteller om sin frustrasjon over hvor lite arbeid noen sjefer legger i presentasjoner, og tilbyr tre råd som han mener er enkle å gjennomføre for å heve kvaliteten til et foredrag.

Den første handler om bevegelse. Jo nærmere vi står en person, dess større oppmerksomhet får vi. På grunnlag av dette, foreslår han at man beveger seg mot publikum hvis man vil understreke et poeng, og beveger seg tilbake hvis man vil markere slutten på et segment.

Det andre rådet er å måle temperaturen til publikum ved å lytte. Mot slutten av en presentasjon vil folk flest ikke huske alle spørsmålene de kom på underveis. Derfor, mener Morgan at man bør stoppe opp ca. hvert 10. minutt og la salen stille spørsmål eller kommentere fra sin egen erfaring. Og når man sier noe slikt som “Er det noen spørsmål?” bør man vente helt til man får en respons fra publikum. Et sekund kan føles som en evighet, men man må vente. Jeg tror dette med å åpne for spørsmål så ofte vil være meget tidkrevende. Spesielt hvis man er så uheldig å ha en tilhører i salen som elsker å legge ut om ting som har marginal interesse for resten av de tilstedeværende. Og ideelt bør man jo legge frem presentasjonen på en slik måte at folk forstår det en sier (Jeg mener ikke at man ikke skal skape nysgjerrighet – folk må bare ikke sitte igjen som et passivt spørsmålstegn).

Jeg liker det siste rådet best. Før foredraget, eller møtet, så skal man lade opp med å fokusere på sine følelser. Jeg er veldig skeptisk til følelser, men Morgan har et mål med dette. De kommer godt med i å skape engasjement. Henning Bang er flink til dette. I retorikken kalles dette pathos (ethos, logos, pathos). Og noe av cluet med karisma er at følelser er smittsomme.

Se den originale bloggposten her.