Monthly Archives: May 2010

Lederviruset

Min faglige interesse for ledelse har falt mer og mer siden jeg ble bitt av human factors-basillen. I dag fant jeg en slående kommentar om hvordan fokuset på ledelse har fordreid vår forståelse av arbeid. Nyt Morten Sickels irritasjon.

Hovedtema for masteroppgaven er klar

Har kommet ett steg videre med masteroppgaven. Var hos Scandpower (som flyttet inn i nye, fine lokaler bare et par dager siden) i dag og pratet med min veileder. Tema for oppgaven blir CRIOPs scenariodel. Spørsmålet nå er hvordan jeg skal bruke SWOT-intervjuteknikk og avhørsteknikk til å validere eller videreutvikle CRIOP.

Jeg skal være med på et CRIOP-møte hos Aker Solutions i august for å observere. I tillegg skal jeg gjennom et endagerskurs om (ikke i, men om) offshore drilling. Så ble jeg fortalt at jeg skal holde foredrag om mitt utviklingsarbeid innen CRIOP for 50-60 human factors-folk på et CRIOP-seminar i Trondheim i oktober. Etter at sjokket hadde lagt seg, begynte jeg å virkelig like tanken. Det er en fin måte å “komme ut på markedet”.

Sommerjobb hos Lloyd’s Register i London

Da er det bekreftet at jeg har fått sommerjobb hos Lloyd’s Register i London! Starter rundt 14. juni en gang, og skal jobbe i et prosjekt som handler om teknisk autorisering av personell. Jobben går ut på å etablere og implementere et system for teknisk godkjenning av inspektører. Utfra det lille jeg vet, høres det ut som organizational justice-litteraturen fra Sabines PSY4401 kan bli nyttig i denne jobben fordi dette er et system som følger opp hver enkelt inspektør.

Det blir altså 8-10 uker i London. Det som gjør meg “usikker” er hvordan bedriftskulturen er. Jeg vet at jeg ikke bør dukke opp i hawaii-skjorte og sandaler med hvite sokker på første dagen, men hva skal man ha på seg? Hvordan tiltaler man sine overordnede? Er det akseptert å sosialisere med alle man omgås i jobben, eller skal man følge status i hierarkiet? Selve jobben, derimot, er jeg ikke bekymret for – den tror jeg at jeg skal kunne takle. Og så gleder jeg meg til å få erfaring fra utlandet, pluss at jeg forhåpentligvis får en finere aksent på engelsken.

Oppsummering fra psykologikongressen i Nederland, 18.-25. april

Da er jeg tilbake fra psykologikongressen i Nederland, og har kommet nok i gang med Prosjektforumarbeidet til å skrive ned en oppsummering av det faglige utbyttet fra oppholdet.

Uken før EFPSA-kongressen hadde Eyafjallajøkullvulkanen et utbrudd som stengte hele luftrommet over Nord- og Vest-Europa. Det var mange av de andre landenes deltakere som bestemte seg for å trosse vulkanen ved å kjøre. Søndag 18. april satte jeg meg i en leiebil utenfor Oslo S og kjørte nonstop sammen med fire andre studenter til De Berckt-slottet i Nederland, rett over grensen til Tyskland.

Det var en flott gjeng å reise med, og jeg har mange hyggelige minner. Men nå til programmet, som bestod av flere parallelle foredrag, workshops og plakatpresentasjoner. Her kommer noen highlights:

Det nærmeste vi har kommet til vitenskapelig tankelesing

Volker Scherbaum fra Universitetet i Maastricht hadde en av de mest interessante presentasjonene på hele kongressen. Hans bacheloroppgave innen rettspsykologi hadde blitt sponset av en statlig institusjon med en betydelig sum penger som jeg ikke kan legge ut på nettet. Han undersøkte hvordan man kan forbedre vitneidentifisering av mistenkte ved line-ups ved hjelp av en teknikk kalt ERP (Event-Related brain Potentials). Kort sagt går det ut på å registrere hjernebølger (EEG) mens man viser forskjellige bilder.

Det er et spesielt punkt i EEG-grafen kalt P300 (300+ ms etter stimulus) hvor det vil bli registrert et stort utslag dersom hjernen kjenner igjen stimuluset. Ifølge Volkers forskning kan man med over 99% sikkerhet si om testpersonen har sett et ansikt før, selv når personen ikke husker det selv. Dette gjelder også drapsvåpen, sentrale beviser og annet visuelt. De hadde påvist gjenkjennelse selv etter 20 år.

Dette mener jeg er for godt til å være sant, og jeg venter i spenning til artikkelen hans publiseres i tidsskriftet Psychology and Law. Men dersom det viser seg at dette faktisk fungerer slik, er det et virkelig banebrytende funn som vil ha store konsekvenser for rettssikkerheten i alle politidistrikt hvor de investerer i et ERP-system.

Teknikken ble nylig demonstrert i Criminal Minds-episoden Tabula Rasa. Der er den kjent som “brain fingerprinting”.

Demens som fremtidens store helsetrussel

Det var et to interessante foredrag om demens. I den ene, av Marc Wortmann (direktør i Alzheimer’s Disease International) handlet om deres lobbyvirksomhet for å gjøre demens til en prioritert helsesak hos WHOs. Ifølge Wortmann finnes det fire hovedtyper demens (Alzheimer, vaskulær demens,  Lew-legemedemens og frontotemporal demens).

De første tegnene:

  • Hukommelsesproblemer, sist inn – først ut, korttidsminne er særlig utsatt

Etter diagnosesystemet DSM-IV så skal man ha hukommelsesproblemer pluss minst ett av de følgende symptomene for å bli diagnostisert med demens.

  • Afasi (vansker med å finne ord, inntreffer etter hjerneskade)
  • Planlegging
  • Hvordan spise eller kle seg

Et interessant moment var at vitaminmangel kan gi de samme symptomene som demens, spesielt hos eldre.

Risikofaktorer for demens:

  • alder på 80-85+
  • Downs syndrom
  • Familiehistorie/genetikk
  • Hjertesykdom
  • Diabetes II
  • Depresjon
  • Overvekt
  • Hodeskader

For å hemme sykdomsforløpet er psykososial støtte fra venner og familie, samt kongitive stimuli viktige faktorer.

Det mest underholdende foredraget under hele kongressen ble gjort av professor i nevrologi Erik Scherder fra Vrije Universiteit i Amsterdam, om nettopp demens. Humoren er ikke så viktig å gjengi, da han hadde mye annet vettugt å si.

Gjennom en epidemiologisk studie (en korrelasjonell studie, understrekte han) har han funnet at unge i 20-25-årsalderen som er fysisk aktive har lavere forekomster av demens når de blir eldre. Det er en sammenheng mellom motorisk aktivitet og kognitiv aktivitet. Etter 30 minutters trening ser man økt frontal-cerebellær aktivitet.

Dette har implikasjoner for prosedyrer ved sykehjem. Noen demenspasienter er urolige og kan bli aggressive. Når de har utbrudd, er det vanlig ved europeiske sykehjem å bruke belter e.l. for å roe ned pasienten. Men dette vet vi fremskynder demensen over tid.

De hjerneslagspasientene som kommer seg raskest er de som er i fysisk aktivitet. Likevel, er den gjennomsnittlige slagpasient inaktiv 20 timer i døgnet.

Han hadde også et godt filosofisk poeng. For å ha frihet i tankene, må man undertrykke andre tanker. “Freedom of thought requires inhibition of irrelevant information”.

Demenspasienter er ofte i en tilstand av forvirring fordi frontallappen som styrer hvilke tanker man har i hodet slutter å virke som den skal. Derfor blir alt viktig oppi hodet til en demenspasient, og de blir slaver av sine egne sanser. Frihet er ikke et produkt av frie tanker, men av kontrollerte tanker. Først når man er i stand til å kontrollere sine tanker, er tankene fri.

Annet

Det var flere andre ganske interessante innslag. Ble gjenfortalt et foredrag av en rusforsker som hadde funnet sterke korrelasjoner mellom house/techno-musikk og bruk av ecstasy. Dette forandrer seg med tidsalderen – tidligere var denne korrelasjonen sterk opp mot heavy metal, men dette har forandret seg betraktelig.

Det var også et par alternative behandlingsmåter som ble demonstrert, blant annet Emotional Freedom Technique. Den har jeg ikke tid til å skrive om i dag.