Monthly Archives: June 2010

Gode dager

Nå har jeg blitt satt til å jobbe med det store prosjektet til teamet mitt. I ettermiddag fikk jeg 12 A3-sider med Excel-ark med en slags kompetansemodell, med beskjed om å lese gjennom for å finne “inconsistencies”. Her kom metodekursene på psykologi godt med, da jeg umiddelbart kunne peke ut forbedringer. I psykologien blir vi drillet i at man må kunne operasjonalisere det man ønsker å måle, og man må måle det man ønsker å forbedre. Enkelt sagt, kan jeg peke ut områder hvor de som kommer til å bruke disse kompetansemodellene vil få problemer med å gjøre som vi ber dem om. Og sjefene lytter.

Dagen ble avsluttet med en omfattende middag på Chez Gérard, en fransk restaurant med utsikt til en del av London Bridge. Ikke lavbudsjett, altså. På Lloyd’s Registers regning. Vi er klar over at de skjemmer oss bort, men vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til det annet enn med åpne armer.

I tillegg til min og Evelynns mentor, var Jerzy Grynblat med (en av de øverste sjefene for Scandpower i Sverige), sammen med King Lee som er en av de med størst peiling i kjernekraft i LR. Ble tipset om en human factors-konferanse som skal holdes neste tirsdag, og Lee skal introdusere meg for den ansvarlige i morgen.

Advertisements

I gang med London-jobb

Nylig ble jeg sendt til Lloyd’s Register sitt hovedkvarter i London. Her har jeg blitt plassert i Group Business Assurance (intern organisasjonsutvikling) og har fått en mentor som heter Richard. Han har tidligere vært leder for LR i Japan, og det er ikke måte på hvor mye tid han bruker på oss. Han er vennlig, tålmodig, og ikke minst pedagogisk.

Jeg har lenge hatt en anelse om hva mine arbeidsoppgaver kommer til å være. Jeg kan ikke beskrive prosjektet her ute på nettet, men min oppgave blir å gjøre en usability-forbedring av en IT-løsning de har, pluss bidra med psykologisk kunnskap til å gjennomføre en stor endring som har møtt litt skepsis og motstand. I morgen setter jeg i gang!

Fryktløse storbyfugler

Vi begynner ikke på jobb før på torsdag, så Evelynn og jeg har benyttet anledningen til å se oss litt rundt i byen. London er visst ikke så stygg og grå som jeg hadde forventet av en storby.

Nå har vi skaffet oss britisk mobilnummer (stor prisvariasjon for det samme tilbudet i ulike butikker) og t-banekortet som engelskmennene kaller for “Østers-kortet”. Jeg skal ikke legge ut om alle turistattraksjonene, men én av opplevelsene var ganske unik. I St. James’s Park traff vi på en vakker og svært tam pelikan(oid) som satt rolig på en benk. Man kan se den store folkemengden som har samlet seg rundt den. Den eneste bevegelsen fuglen gjorde var å blunke med øynene og rette litt på fjærene.

Ellers ble vi angrepet av en svært aggressiv due med psykopatøyne. Den hold seg en halvmeter fra oss i øyehøyde og viket ikke unna. Den ville visst ha sin del av Starbucks sin kaffe americano. Storbyfuglene er visst ganske fryktløse.

I dag bar det til Storbritannias nasjonalarkiv i Kew, vest for London. Evelynn ville ha tak i noen dokumenter til sin research, mens jeg tenkte å glede historikeren i meg. Arkivsystemet deres er ganske kult.

Etter å ha registrert seg kan man bestille en leseplass. Så kan man søke frem ulike dokumenter, og disse blir så gjennom et sinnrikt system av transportbånd hentet frem fra arkivets dyp og levert til sitteplassens egen postkasse. På dette viset fikk jeg tak i noen av SOEs dokumenter om sabotasjeaksjoner i Norge under krigen. Det var veldig interessant å lese om hvordan ulike agenter hadde rømt over grensen til Sverige, spesielt når det var originaldokumenter jeg leste. Ellers så jeg folk som bladde i kart fra 1500-tallet og eldgamle fotografi-album. Jeg skal prøve å komme tilbake hit i løpet av oppholdet.

Førsteinntrykk av Lloyd’s

Det er fascinerende hvordan et godt førsteinntrykk kan skapes. Innenfor den høye glassbygningen til Lloyd’s ble jeg møtt av en uvanlig vennlig resepsjonsdame. Om “Velkommen” hadde vært en person kunne det godt ha vært henne (jeg har senere fått vite at hun heter Margaret).

Senere ble jeg møtt av Philippe – en av managerne. Han var meget hyggelig og hjelpsom, og brukte god tid på å forklare hvordan jeg kunne komme meg til de ulike severdighetene i de to fridagene jeg har før jeg begynner å jobbe. Han fulgte opp dette med sterke oppfordringer om å ringe ham både i og utenfor kontortid dersom jeg har praktiske spørsmål. Jeg følte meg veldig velkommen.

Mitt inntrykk av Lloyd’s ble ikke akkurat dårligere da jeg fikk se hvilken leilighet de har leid til meg. Denne herligheten har jeg helt for meg selv. Jeg har også fått møtt Evelynn, en annen student og kollega som ankom i dag. Hun bor i det samme leilighetskomplekset og virker ganske hyggelig. Det er en god start på oppholdet å få venner fra dag 1.

Roadtrip til Sømådalen

Da jeg for en måneds tid siden ble invitert til klassekameraten Noras bursdag, takket jeg ja til innbydelsen uten å se nærmere på hvor det skulle være. Jeg visste det skulle være i Hedmark, og at Hedmark grenser til Akershus hvor jeg holder til. Jeg ante ikke ugler i mosen før onsdag ettermiddag da dette synet møtte meg etter et google-søk:

Johnsgård, i nærheten av Røros. Her feiret Nora bursdagen sin.

Bursdagen ble feiret på Johnsgård i Sømådalen hvor Nora jobber. Vi var seks av Noras klassekamerater som dro opp. Til middags bød de blant annet på gropkokt highlander-ku, hjemmelagde pølser (nam!) og hjemmelagde fiskekaker (nam-nam!). Hyggelig vertskap, interessante mennesker, fantastisk natur (*sukk*), det lokale bandet (hvor ett av medlemmene ble hentet med motorbåt fordi han var forsinket p.g.a. kalving) og opphold i en badestamp på 35*C på en oversvømt og mildt forblåst brygge. En rik opplevelse som absolutt var verdt det.

Nå er det bare å stryke de siste skjortene og pakke kofferten for neste store prosjekt – internship i London.

Prosjektforum er over – Kommunikasjonsavdelingens reaksjon

Vi fikk “vel bestått” på eksamen i går. I morges besøkte vi Kommunikasjonsavdelingen (KA) ved Universitetet for å legge frem rapporten. Vi har jobbet med problemstillingen “Hva må til for å lykkes med omdømmebygging av UiO, rettet mot studenter og vgs-elever?

Smakebiter på våre funn:

  • Skolebesøksordningen er smart – den bør UiO fortsette med, og utvide til de andre fakultetene.
  • De kvantitative omdømmeundersøkelsene Opinion gjør for UiO er viktige, men utvalget er veldig skjevt og skaper et kunstig positivt bilde av UiOs omdømme hos den tiltenkte målgruppen.
  • Vgs-elever bedømmer læresteders omdømme etter hvor gode de tror “professorene” er.Forsiden av rapporten

Vi har 22 spenstige tiltak som retter seg mot disse funnene. De er pent og pyntelig listet opp i første kapittel av rapporten, som kan leses her (eller se et eksempel nederst).

Det var stor spenning knyttet til hvordan KA ville reagere på tittelen på vår rapport og presentasjon, “UiO: Best, men ingen vet det”. Men KA virket ikke så overrasket over at UiOs omdømme var dårligere enn Opinions kvantitative undersøkelser viser. Det skyldes til dels Burson-Marstellers slakt av UiO i 2008, men de så på næringslivet og politikere, mens vi har sett på en yngre aldersgruppe med et helt annet perspektiv.

Vi har nå blitt bedt om å legge frem rapporten for Studieavdelingen. De jobber mye opp mot videregående-elever. Vi kunne ikke få med rapporten i siste utgave av Universitas før sommeren, da KA ville høre innholdet først. Men Helge Kjøllesdal, vår kontaktperson i KA, skal ha tipset personalavisen Uniforum allerede.

Et av tiltakene går ut på å samle alle nyhetsstrømmene på de ulike instituttenes nettsider inn på en Facebook-side. Den utførlige begrunnelsen finner du i tiltak 21, side 52-53. Her er et forslag laget med bilderedigeringsprogram:

Tiltak 21: Facebookside som samler nyhetsstrømmene fra de ulike instituttene

Sosiale medier-rapport publisert på regjeringen.no

Prosjektforum nærmer seg slutten. Den gruppen som har utredet mulighetene for bruk av sosiale medier i departementene har allerede fått rapporten sin publisert på nettsidene til FAD (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet). DIFI skal visst ha vært svært ivrige etter å få lese rapporten, og gruppen er invitert tilbake for å holde et seminar om sine funn for resten av avdelingen. Jeg er stolt på deres vegne. Gratulerer!