Monthly Archives: October 2010

Når apekatter lærer bort statistikk

Hvis du synes statistikk er kjedelig, så ta en titt på følgende. Det er utdrag fra en artikkel som diskuterer sjansen for at apekatter skal skrive et verk av Shakespeare ved en tilfeldighet. Her er et utdrag (med mine uthevelser):

In 2003, lecturers and students from the University of Plymouth MediaLab Arts course used a £2,000 grant from the Arts Council to study the literary output of real monkeys. They left a computer keyboard in the enclosure of six Celebes Crested Macaques in Paignton Zoo in Devon in England for a month, with a radio link to broadcast the results on a website. One researcher, Mike Phillips, defended the expenditure as being cheaper than reality TV and still “very stimulating and fascinating viewing”.

Not only did the monkeys produce nothing but five pages consisting largely of the letter S, the lead male began by bashing the keyboard with a stone, and the monkeys continued by urinating and defecating on it. Phillips said that the artist-funded project was primarily performance art, and they had learned “an awful lot” from it. He concluded that monkeys “are not random generators. They’re more complex than that. … They were quite interested in the screen, and they saw that when they typed a letter, something happened. There was a level of intention there.”

 Artikkelen kan leses i sin helhet på denne Wikipedia-siden.

Nå er jeg pensum…

… hos Evergreen State College! Bacheloroppgaven min om selvpresentasjon på Facebook har nok en gang funnet interesserte lesere. Denne gangen har oppgaven blitt satt opp som lesestoff til et seminar i The Generative Self. Jeg vet ikke helt hva de driver med, men det er ordentlig stas.

Tidligere har artikkelen min blitt sitert i en vitenskapelig journal og i en masteroppgave, samt vært tema på et radiointervju. Til å være en bacheloroppgave så er jeg storfornøyd. Jeg tror denne lille “populariteten” skyldes timingen på oppgaven – den var en av de aller første vitenskapelige studiene av Facebook. Så når du først skriver en bacheloroppgave eller masteroppgave, kan det være lurt å skrive om noe ukjent, aktuelt og populært.

Har du vurdert å presentere masteroppgaven din?

Du kan presentere et av de mest banebrytende funnene i ditt fagfelt, men det betyr ikke at presentasjonen din er interessant. Forskningsformidling krever et annet sett med ferdigheter.

I dag kom jeg over et foredrag av Neil A. Dodgson, hvor han lærer opp studenter i hvordan man legger frem masteroppgaven/doktoravhandlingen sin i muntlig form. Nedenfor er et sammendrag av poengene hans. Hele presentasjonen kan sees her.

Dodgson har tre viktige prinsipper for hvordan man legger frem en artikkel.

  1. Du presenterer ikke artikkelen, men ideen i artikkelen.
  2. Rekkefølgen i presentasjonen må ikke nødvendigvis følge rekkefølgen i artikkelen.
  3. Ikke alt fra artikkelen skal være med i presentasjonen, og presentasjonen kan godt inneholde elementer som ikke var med i artikkelen.

Hvis du er ute etter konkrete tips så får du dem her:

  • Øv. En presentasjon er som en forestilling. Ville du ha betalt for å høre på et band som spiller en kul sang men som ikke har øvd?
  • Start bra. De første 2 minuttene kan du bruke til å fange interessen til tilhørerne. Presenter konklusjonen din, og få dem til å lure på hvordan i all verden du klarte å få et slikt resultat.
  • Ha en bra avslutning. Det er én ting  som er verre enn å være en kjedelig foredragsholder, og det er å være en kjedelig foredragsholder og gå ut over tiden du har fått. Stopp i tide!
  • Øv flere ganger. Ved første gjennomgang finner du ut hvor i materialet du sliter. De neste gangene begynner du å få en formening om hvor lang tid de ulike delene har, og kan tilpasse deg deretter.
  • Sjekk alltid det tekniske på forhånd.
  • Alle presentasjoner starter med en tittel-slide. Det betyr ikke at du må presentere deg og lese opp tittelen på foredraget ditt (den som introduserte deg har sannsynligvis allerede gjort det). Gå rett på sak.

Hvordan får man tilhørerne til å huske det man sier?

  • Få dem til å se for seg ideen. Lag en visjon (lett forståelig, mulig å se for seg).
  • Legg frem ideen på en enkel måte før du går i dybden (simplicity).
  • Bryt med forventninger. F.eks. vis noe som ikke er blitt gjort før, og få folk til å lure på hvordan du klarte det.
  • Konkret. Abstrakte ideer blir fort glemt. Bruk eksempler.
  • Troverdighet. Selv om dette ikke er salg eller politikk, trenger du troverdighet. Dette får du ifølge Dodgson ved å vise hvordan du fikk de uventede resultatene dine. Her kreves det ofte litt avansert språk.
  • Følelser: få folk til å bry seg, f.eks. ved å tenke over hvordan de kan bruke forskningen din.
  • Formidle gjennom historier. Voksne blir også fascinert av eventyr når de ikke kjenner innholdet.

Masteroppgaven

I tiden fram til mai 2011 blir læreloggen preget av masteroppgaven jeg skriver, og det er mest for min egen del.

Det har vært mange runder med veileder og vertsorganisasjon. Det er viktig at oppgaven har et godt teoretisk fundament som datainnsamlingen kan bygge på. De tidlige utkastene til problemstilling var gode ideer til rapportskriving, men hadde ikke nok vitenskapelig “drivkraft”.

Jeg satte meg mye inn i CRIOP (en metode for å sjekke om kontrollrom er bygget slik at de kan takle vanlige såvel som uvanlige situasjoner), men ettersom den ikke er tydelig basert på noen vitenskapelig modell var det vanskelig å finne måter å utvikle teori på. Fokuset for oppgaven nå er sikkerhetsklima.

På et tidspunkt meldte vertsorganisasjonen meg på HFC-forum i Stavanger 20.-21. oktober, et forum for folk som driver med human factors. De skaffet meg også taletid på slutten av dag 1, noe som jeg gledet meg til. Men de trakk den økonomiske støtten som skulle til for at jeg skulle dra, og sender én person istedenfor 3 som de hadde planlagt. Litt synd, men.

Et resultat av vertsorganisasjonens økonomiske prioriteringer ble at jeg måtte se etter andre informanter enn offshore kontrollromsarbeidere (som stort sett holder til i Rogaland). Jeg begynte å se på et par selskaper som kontrollerer transport (de bruker også kontrollrom). Vertsorganisasjonen var behjelpelige med å finne kontaktpersoner. I går fikk jeg et entusiastisk svar fra sikkerhetsdirektøren i den ene bedriften. Hun sa det var mulig å starte intervjuingen om en 2-3 uker, så vi får se hvor dette bærer hen.

Nåværende problemstilling er “Is the ‘Safety Climate Model’ suitable for the Norwegian Rail Traffic Control?”.