Monthly Archives: November 2010

Redd for å gå på jobb

De siste ukene har det vært flere oppslag i Teknisk Ukeblad (TU) om dårlig sikkerhet på en rekke av Statoils plattformer. Flere arbeidere TU har snakket med frykter en storulykke i Nordsjøen.

Litt bakgrunnshistorie for de uinnvidde:
I 2003 oppdaget man at flere gassrør på Brage-plattformen hadde korrosjonsproblemer (“rust”). Dette er alvorlig, da rørene blir svakere. Gassen som strømmer gjennom disse rørene er under veldig høyt trykk. Altså: høy fare for eksplosjon. I 2006 ble rapportert at rusten var fikset, men dette skal visstnok ha vært feil. Og senest i høst fant man mer rust. I tillegg, har et par andre plattformer hatt hendelser. Et av dem er Gullfaks C, som i mai 2010 kunne ha blitt Norges egen Deepwater Horizon-ulykke.

Hvordan måler man sikkerhet?
I dette tilfellet vil ulykkesstatistikk ikke gi noe godt svar på hvor sikkert plattformen drives. Selv om det har vært gasslekkasje på Brage*, har ingen liv gått tapt. Likevel kan noen hundre mennesker gå i lufta i morgen, uten at sikkerhetsstatusen har forandret seg særlig over natta. Så det at ingen er drept betyr ikke nødvendigvis at alt er fryd og gammen.

Vi kan heller ikke stole på rapportene, da de ifølge TU omgår sannheten på en lettvin måte. Som en anonym kilde sier til TU:

– Ja. Alt skal på papiret nå, og hvis det skjer noe alvorlig, får de bøter og må betale store summer. Hvis noen har gjort noe som tilsvarer en rød hendelse, koster det for mye å gjøre noe med det. Da diskuterer de det ned til en grønn hendelse, så slipper de både kostnaden og den negative oppmerksomheten.

Brage-plattformen: Det ble bl.a. oppdaget alvorlig korrosjon (ikke bra!) i flammebommen. (Bilde hentet fra tu.no)

Sikkerhetsklima
Det er klart at for å skille god sikkerhet fra dårlig sikkerhet, så må man måle på forskjellige måter. Sikkerhetsklimastudier er en (ofte) spørreskjema-basert metode som måler arbeidernes tanker om og holdninger til sikkerheten på arbeidsplassen sin. Arbeidere har ofte et førstehåndsinntrykk av ting som påvirker sikkerheten. Sikkerhetsklima alene er ikke nok til å gi et riktig bilde av sikkerheten, men kan være et verdifullt verktøy.

Dette er en situasjon hvor sikkerhetsklimamålinger antakeligvis vil gi et mer korrekt bilde av sikkerheten på Statoils plattformer enn andre målemetoder.

* Jeg så en gasslekkasjesimulering av en Scandpoweransatt en gang. Én gnist, og hele plattformen vil være dekket av ild i løpet av 7-8 sekunder. Selvfølgelig avhengig av omfanget av lekkasjen, men det viser hva som står på spill.
Advertisements

Studentrapport påvirker UiOs omdømmearbeid

I går og i dag har Psykologisk institutt installert flere 52″ informasjonsskjermer rundt om på bygget. Disse kommer til å vise hva som skjer på instituttet og ellers på universitetet. Slike skjermer var ett av tiltakene vi anbefalte i rapporten vår for Kommunikasjonsavdelingen ved UiO for å styrke UiOs omdømme blant nåværende studenter.

Ellers, har UiOs nettsider fått et sårt etterlengtet ansiktsløft. Ikke bare er det grafiske blitt mer tiltalende; nå publiseres aktuelle forskningsnyheter på forsiden (tiltak fra vår rapport). Arrangementer fra hele universitetet er oversiktlig presentert. Videre har det blitt gjort et bedre arbeid i å presentere yrkesmuligheter etter studiene (tiltak fra vår rapport) ved å intervjue tidligere studenter. Her er det fortsatt varierende kvalitet, men det er absolutt en god start. Nå fremstår UiO som et mye bedre universitet.

Selv om disse endringene ikke kan tilskrives vår rapport alene, er det lite tvil om at vi har bidratt til å ta omdømmearbeidet til UiO et steg videre.

3 små steg videre på masteroppgaven

I dag fikk jeg intervjuet de 3 første informantene mine. Intervjuene gikk ålreit, men jeg må finne en måte å få dem til å snakke mer på. Nå virket det som om de ventet på neste spørsmål hele tiden og avkortet svarene sine etter det, så det ble mange improviserte spørsmål for å få dem til å snakke videre. Neste gang forsøker jeg med å fortelle dem at jeg bare har 4 spørsmål, og at de bare må si alt de har å si på de temaene.

Dette var ikke første gangen jeg prøvde å få til intervjuer på denne trafikkstyringssentralen. Da jeg møtte opp i 9. etasje på Oslo S i forrige uke hadde Asker stasjon akkurat falt ut. Ironisk nok hadde jeg ankommet med det siste toget som kjørte fra Asker før de “mistet” hele stasjonen.

Trafikkstyringssentralen i Oslo, Norges største

Norges største trafikkstyringssentral, Oslo TSS (bilde fra togleder.no)

Men det var ikke så ille at det ikke var godt for noe. I stedet fikk jeg se hvordan de jobber under press, og det er et imponerende syn. Da er det telefonstyring av alle togene ut fra problemområdet, og alarmer som uler siden togene kjører på rødt signal (etter ordre). På et tidspunkt iversatte de nødprosedyrer (såkalte aksjonskort). Virkelig fascinerende greier, og da var det ekstra nyttig å ha “R” til å forklare alt som skjedde.