Category Archives: Jobb

The End

Masteroppgaven er nå levert, og det nærmer seg slutten av lærebloggen for denne omgang. Kommer til å legge ut noen erfaringer etterhvert som jeg får tid. I dag begynte jeg i min nye jobb som sikkerhetsrådgiver for Jernbaneverket. Det er store mengder informasjon å sette seg inn i, og det er åpenbart at de forventer prestasjon ganske tidlig. Gleder meg til neste uke.

Advertisements

Masteroppgave og jobbtilbud

Nå har jeg sendt masteroppgaven i trykken. Det ble noen ganske slitsomme dager helt på tampen, men konsentrasjonen og disiplinen var på topp da det gjaldt som mest. Er egentlig ganske fornøyd med innsatsen min sånn sett.

I april var jeg på HFC. Der møtte jeg bl.a. noen fra Veritas som hadde jobbet med kartlegging av sikkerhetskultur i Jernbaneverket, og siden masteroppgaven min handler om sikkerhetskultur blant togledere, så var de interessert i at jeg presenterte masteroppgaven min for dem. Jeg fikk invitasjonen på fredag og presenterte på mandag. Så tok de meg inn til førstegangsintervju, og et par dager senere annengangsintervju.

Jeg søkte på tre jobber og fikk tilbud fra alle. Veritas, Scandpower og Jernbaneverket. Har sagt ja til Jernbaneverket, og begynner i jobben på fredag.

Internship i London

Mine to måneder med sommerjobb i Lloyd’s Register (LR) er over. Det er litt vemodig å forlate et så godt arbeidsmiljø, men samtidig er det godt å være hjemme igjen.

Det var gjennom Scandpower at jeg ble sendt til LR-hovedkvarteret i London. Jeg jobbet i Group Business Assurance, som driver med kvalitetssikring og organisasjonsutvikling internt i de mange avdelingene i LR.

Min mentor, Richard Neasham, gjorde en grundig jobb i å introdusere meg til prosjektet jeg skulle jobbe i. Videre var det han som sørget for at jeg kom i kontakt med mange interessante fagpersoner ifm. masteroppgaven min i human factors. Bl.a. hadde jeg en 4-timers prat med human factors-guruen i LR, Jonathan Earthy, som har jobbet i 20 år for å få gjennomslag for human factors i marin sektor.

Human factors på organisasjonsnivå
Jeg har hovedsakelig jobbet med human factors på organisasjonsnivå. Det er interessant hvordan kompetansemodeller (best kjent i HR-sammenheng) kan brukes så direkte for å øke sikkerheten på sikt.

Se for deg følgende scenario:
En eksplosjon i et tankskip fører til at en person blir 
drept. Årsaken er at det elektriske anlegget ikke var 
tilpasset et miljø med eksplosive gasser. Kunne denne 
ulykken ha vært forhindret? Ja.

Selskap som Lloyd’s Register og Det Norske Veritas sertifiserer skip. Det vil si at de sier noe om hvor trygt det er. Men hvem er det som sertifiserer? Jo, det er vanlige mennesker av kjøtt og ben. De har ulik utdannelse og erfaring. Til nå har det vært slik at siden sjefen vet at Ola Inspektør har vært kaptein på et tankskip, så tenker han at Ola er kompetent til å inspisere hele skipet. Men det kan hende Ola ikke har elektrikerbakgrunn.

Med “Technical Authorisations”, det prosjektet jeg jobbet på, laget vi kompetansemodeller for alle de ulike inspeksjonstypene som gjennomføres i hele Lloyds-systemet. I disse dager blir det påbudt alle kontorer i den marine delen av LR. Kompetansemodellen inneholder kriterier for testing av formell kunnskap, erfaring og formidlingsevne. De som har kompetansen får autorisasjon til å drive inspeksjon innen det gitte fagfeltet.

Det geniale trekket er at den som er ansvarlig for å kvalitetssikre kompetansen til inspektørene er en teknisk erfaren og kompetent person på et annet kontor. Dermed unngår man i langt større grad uformelle kontrollmekanismer (“Du får ikke autorisasjon fordi du varslet om X”), samt det usynlige presset fra sjefen om å gi autorisasjon fordi vi trenger noen med den autorisasjonen nå.

På denne måten legger man inn en barriere (Reasons sveitserostmodell) for å redusere sjansen for feil. I eksemplet over burde en riktig autorisert inspektør se at det elektriske systemet på tankskipet var feil, og kunne derfor krevd at det ble erstattet.

Prosjektledelse
Jeg fikk også en liten erfaring i prosjektledelse. Oppdraget var å lage en film på vegne av bidragsyterne til et veldedig prosjekt som GBA hadde jobbet med. Det var en utfordring at ingen av mine medarbeidere hadde ønsket seg til dette prosjektet, men jobben måtte gjøres og vi var innstilt på å gjøre det med så positiv holdning som vi kunne. Jeg likte oppgaven.

I det avsluttende intervjuet fortalte Johan (nærmeste overordnede) meg at de ønsket å teste mine grenser, og at jeg hadde bestått med glans. De hadde forventet at jeg skulle gi opp, men ble imponert over at filmen ble avsluttet i tide og med så godt resultat. Senere ble det bekreftet fra andre på kontoret at filmen var “really imaginative and original whilst maintaining a really personal touch”.

Jeg er veldig glad for at jeg søkte på denne sommerjobben. Jeg sitter igjen med en erfaring som trenger å modnes, men jeg har allerede begynt å se fruktene (neste post).  Nå går jeg over i masteroppgavemodus på Scandpower-kontoret i Sandvika. Det blir helt sikkert også en god og lærerik opplevelse.

Mine to måneder med sommerjobb i Lloyd’s Register (LR) er over. Det er litt vemodig å

forlate et så godt arbeidsmiljø, men samtidig er det godt å være hjemme igjen.

Det var gjennom Scandpower at jeg ble sendt til LR-hovedkvarteret i London. Jeg jobbet i

Group Business Assurance, som driver med kvalitetssikring og organisasjonsutvikling internt

i de mange avdelingene i LR.

Min mentor, Richard Neasham, gjorde en grundig jobb i å introdusere meg til prosjektet jeg

skulle jobbe i. Videre var det han som sørget for at jeg kom i kontakt med mange

interessante fagpersoner ifm. masteroppgaven min i human factors. Bl.a. hadde jeg en 4-timers prat med human factors-guruen i LR, Jonathan Earthy, som har jobbet i 20 år for å få gjennomslag for human factors i marin sektor.

Human factors på organisasjonsnivå
Jeg har hovedsakelig jobbet med human factors på organisasjonsnivå. Det er interessant

hvordan kompetansemodeller (best kjent i HR-sammenheng) kan brukes så direkte for å øke

sikkerheten på sikt.

Se for deg følgende scenario:
En eksplosjon i et tankskip fører til at en person blir drept. Årsaken er at det elektriske

anlegget ikke var tilpasset et miljø med eksplosive gasser. Kunne denne ulykken ha vært

forhindret? Ja.

Selskap som Lloyd’s Register og Det Norske Veritas sertifiserer skip. Det vil si at de sier

noe om hvor trygt det er. Men hvem er det som sertifiserer? Jo, det er vanlige mennesker av

kjøtt og ben. De har ulik utdannelse og erfaring. Til nå har det vært slik at siden sjefen

vet at Ola Inspektør har vært kaptein på et tankskip, så tenker han at Ola er kompetent til

å inspisere hele skipet. Men det kan hende Ola ikke har elektrikerbakgrunn.

Med “Technical Authorisations”, det prosjektet jeg jobbet på, laget vi kompetansemodeller

for alle de ulike inspeksjonstypene som gjennomføres i hele Lloyds-systemet. I disse dager

blir det påbudt alle kontorer som jobber i den marine businessen. Kompetansemodellen

inneholder kriterier for testing av formell kunnskap, erfaring og formidlingsevne. De som har kompetansen får autorisasjon til å drive inspeksjon innen det gitte fagfeltet.

Det geniale trekket er at den som er ansvarlig for å kvalitetssikre kompetansen til inspektørene er en teknisk erfaren og kompetent person på et _annet kontor_. Dermed unngår man i langt større grad uformelle kontrollmekanismer (“Du får ikke autorisasjon fordi du varslet om X”), samt det usynlige presset fra sjefen om å gi autorisasjon fordi vi trenger noen med den autorisasjonen nå.

På denne måten legger man inn en barriere (Reasons sveitserostmodell) for å redusere sjansen for feil. I eksemplet over burde en riktig autorisert inspektør se at det elektriske systemet på tankskipet var feil, og kunne derfor krevd at det ble erstattet.

Prosjektledelse
Jeg fikk også en liten erfaring i prosjektledelse. Oppdraget var å lage en film på vegne av

bidragsyterne til et veldedig prosjekt som GBA hadde jobbet med. Det var en utfordring at

ingen av mine medarbeidere hadde ønsket seg til dette prosjektet, men jobben måtte gjøres og

vi var innstilt på å gjøre det med så positiv holdning som vi kunne. Jeg likte oppgaven.

I det avsluttende intervjuet fortalte Johan meg at de ønsket å teste mine grenser, og at jeg

hadde bestått med glans. De hadde forventet at jeg skulle gi opp, men ble imponert over at

filmen ble avsluttet i tide og med så godt resultat. Senere ble det bekreftet fra andre på

kontoret at filmen var “really imaginative and original whilst maintaining a really personal

touch”.

Gode dager

Nå har jeg blitt satt til å jobbe med det store prosjektet til teamet mitt. I ettermiddag fikk jeg 12 A3-sider med Excel-ark med en slags kompetansemodell, med beskjed om å lese gjennom for å finne “inconsistencies”. Her kom metodekursene på psykologi godt med, da jeg umiddelbart kunne peke ut forbedringer. I psykologien blir vi drillet i at man må kunne operasjonalisere det man ønsker å måle, og man må måle det man ønsker å forbedre. Enkelt sagt, kan jeg peke ut områder hvor de som kommer til å bruke disse kompetansemodellene vil få problemer med å gjøre som vi ber dem om. Og sjefene lytter.

Dagen ble avsluttet med en omfattende middag på Chez Gérard, en fransk restaurant med utsikt til en del av London Bridge. Ikke lavbudsjett, altså. På Lloyd’s Registers regning. Vi er klar over at de skjemmer oss bort, men vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til det annet enn med åpne armer.

I tillegg til min og Evelynns mentor, var Jerzy Grynblat med (en av de øverste sjefene for Scandpower i Sverige), sammen med King Lee som er en av de med størst peiling i kjernekraft i LR. Ble tipset om en human factors-konferanse som skal holdes neste tirsdag, og Lee skal introdusere meg for den ansvarlige i morgen.

I gang med London-jobb

Nylig ble jeg sendt til Lloyd’s Register sitt hovedkvarter i London. Her har jeg blitt plassert i Group Business Assurance (intern organisasjonsutvikling) og har fått en mentor som heter Richard. Han har tidligere vært leder for LR i Japan, og det er ikke måte på hvor mye tid han bruker på oss. Han er vennlig, tålmodig, og ikke minst pedagogisk.

Jeg har lenge hatt en anelse om hva mine arbeidsoppgaver kommer til å være. Jeg kan ikke beskrive prosjektet her ute på nettet, men min oppgave blir å gjøre en usability-forbedring av en IT-løsning de har, pluss bidra med psykologisk kunnskap til å gjennomføre en stor endring som har møtt litt skepsis og motstand. I morgen setter jeg i gang!

Fryktløse storbyfugler

Vi begynner ikke på jobb før på torsdag, så Evelynn og jeg har benyttet anledningen til å se oss litt rundt i byen. London er visst ikke så stygg og grå som jeg hadde forventet av en storby.

Nå har vi skaffet oss britisk mobilnummer (stor prisvariasjon for det samme tilbudet i ulike butikker) og t-banekortet som engelskmennene kaller for “Østers-kortet”. Jeg skal ikke legge ut om alle turistattraksjonene, men én av opplevelsene var ganske unik. I St. James’s Park traff vi på en vakker og svært tam pelikan(oid) som satt rolig på en benk. Man kan se den store folkemengden som har samlet seg rundt den. Den eneste bevegelsen fuglen gjorde var å blunke med øynene og rette litt på fjærene.

Ellers ble vi angrepet av en svært aggressiv due med psykopatøyne. Den hold seg en halvmeter fra oss i øyehøyde og viket ikke unna. Den ville visst ha sin del av Starbucks sin kaffe americano. Storbyfuglene er visst ganske fryktløse.

I dag bar det til Storbritannias nasjonalarkiv i Kew, vest for London. Evelynn ville ha tak i noen dokumenter til sin research, mens jeg tenkte å glede historikeren i meg. Arkivsystemet deres er ganske kult.

Etter å ha registrert seg kan man bestille en leseplass. Så kan man søke frem ulike dokumenter, og disse blir så gjennom et sinnrikt system av transportbånd hentet frem fra arkivets dyp og levert til sitteplassens egen postkasse. På dette viset fikk jeg tak i noen av SOEs dokumenter om sabotasjeaksjoner i Norge under krigen. Det var veldig interessant å lese om hvordan ulike agenter hadde rømt over grensen til Sverige, spesielt når det var originaldokumenter jeg leste. Ellers så jeg folk som bladde i kart fra 1500-tallet og eldgamle fotografi-album. Jeg skal prøve å komme tilbake hit i løpet av oppholdet.

Førsteinntrykk av Lloyd’s

Det er fascinerende hvordan et godt førsteinntrykk kan skapes. Innenfor den høye glassbygningen til Lloyd’s ble jeg møtt av en uvanlig vennlig resepsjonsdame. Om “Velkommen” hadde vært en person kunne det godt ha vært henne (jeg har senere fått vite at hun heter Margaret).

Senere ble jeg møtt av Philippe – en av managerne. Han var meget hyggelig og hjelpsom, og brukte god tid på å forklare hvordan jeg kunne komme meg til de ulike severdighetene i de to fridagene jeg har før jeg begynner å jobbe. Han fulgte opp dette med sterke oppfordringer om å ringe ham både i og utenfor kontortid dersom jeg har praktiske spørsmål. Jeg følte meg veldig velkommen.

Mitt inntrykk av Lloyd’s ble ikke akkurat dårligere da jeg fikk se hvilken leilighet de har leid til meg. Denne herligheten har jeg helt for meg selv. Jeg har også fått møtt Evelynn, en annen student og kollega som ankom i dag. Hun bor i det samme leilighetskomplekset og virker ganske hyggelig. Det er en god start på oppholdet å få venner fra dag 1.