Tag Archives: artikler

Lydsignaler hjelper dronepiloter

I den nyeste utgaven av Human Factors er det en svært interessant artikkel om bruk av lydsignaler for varsling av avvik. Tre forskere gjennomførte et eksperiment på oppdrag for det amerikanske flyvåpenet, hvor formålet var å se hvordan flyvere av droner (UAVer) kan få frigjort mental kapasitet slik at de kan fly flere fly samtidig.

Noen operatører (det riktige ordet for dronepilot) kontrollerte én UAV, mens andre kontrollerte fire. Forskerne så på to problemer: flyet kommer ut av kurs, og flyet kommer for sent fram til ett av flere angrepsmål. Korrekt kurs og avvik fra kurs ble varslet med kontinuerlig sonifikasjon, mens forsentkomming fikk en diskret lyd.

Sonifikasjon: et lydsignal som er tilstede hele tiden (litt som de boksene på sykehus som lager lyd av pasientens hjerteslag). Tonehøyden anga om, og ev. hvor mye, flyet var ut av kurs.

Diskret: gir lyd fra seg én gang, nemlig når en tilstand endres fra A til B. Ett enkelt ”bip” sier fra at nå er du sent ute og rekker ikke målet til den planlagte tiden. Det å ankomme angrepsmålet for sent anses som et ja-eller-nei-tilfelle (enten kommer du for sent, eller så kommer du ikke for sent).

Resultat

Sonifikasjon egner seg ved kursavvik. Det gir i gjennomsnitt en respons som er 19% eller 1,9 sekunder raskere enn et diskret lydsignal. Dette gjelder både de som kontrollerer én UAV og de som kontrollerer fire. Men for de som kontrollerer fire UAVer, går sonifikasjon ut over reaksjonstiden på diskrete signaler for forsentkomminger.

Dette betyr, slik jeg har forstått det, at sonifikasjon + diskret er ideell for én UAV. For en operatør som kontrollerer 4 UAVer, derimot, må sonifikasjonen komme alene. Diskret lydsignal bør erstattes med noe annet (f.eks. en firkant som blir rød).

Jeg synes det er litt merkelig at de ikke nevner noen habitueringseffekt (at man blir så vant til lyden at man ikke hører den lenger, som med ventilasjonsanlegget i en bygning). Men det kan også skyldes at sonifikasjonen endret tonehøyde når kursavviket økte.

Applikasjoner

Kan dette brukes andre steder enn for droner? Det kan brukes for andre førerløse kjøretøy, som f.eks. båter. Det kan også brukes i kontrollrom for overvåkning av automatiserte prosesser, f.eks. innen oljeboring. Noe lignende finnes i parkeringssensorer på nyere biler (f.eks. Audi). Felles for disse er at en person overvåker endringer som lett kan operasjonaliseres.

Artikkelen er skrevet av Donmez, Cummings og Graham, og publisert i tidsskriftet Human Factors, volum 51 (5), s.718-129 i oktober 2009. Tittelen er Auditory Decision Aiding in Supervisory Control of Multiple Unmanned Aerial Vehicles.

Advertisements

Sitert i Journal of Psychosocial Research on Cyberspace

Det ser ut til at min bacheloroppgave i sosialpsykologi, den om selv-presentasjon på Facebook, er blitt litt mer populær enn ventet. Det var i den jeg fant opp begrepet “computer-mediated tactility”, eller virtuell berøring om man vil, om det å “defenestrate” eller kaste sau på noen (superpoke, for de som husker det).

Andra Siibak (2009), doktorgradsstipendiat fra Tartu-universitetet i Estland, har referert meg i Journal of Psychosocial Research on Cyberspace.

I fremtiden, når jeg forhåpentligvis er blitt en bedre kjent forsker, er det vel ikke så veldig stort, men for en ussel masterstudent er det gledelig.

I oktober hadde artikkelen min 328 treff på min egen UiO-nettside, og i november hadde den 495! Så langt i desember, har den fått 105 hits. Det er jo litt stas? Videre er det interessant at treffene har en tendens til å øke jevnt to ganger i året, for så å falle ned i juli og desember, noe som kan tolkes som at oppgaven min brukes i semesteroppgaver o.l.

Her er det jeg kjente til av referanser og siteringer frem til i dag:

  • Oliver Hohlfeld [blogg], en doktorgradsstipendiat innen informatikk fra Berlin- og Darmstadt-universitetene.
  • Academic Hopeful [blogg], en for meg ukjent doktorgradsstipendiat som har satt opp min oppgave på en liste over artikler som “may serve as a nice afternoon read”.
  • Pluss en liten ubetydelig henvisning som jeg ikke finner nå.

Da jeg gjorde et nytt Google-søk, kom jeg over noen enda mer interessante funn:

  • Andra Siibak (2009), doktorgradsstipendiat fra Tartu-universitetet i Estland, har referert meg i Journal of Psychosocial Research on Cyberspace.
  • Tanja Tribušon (2008), fra Slovenia har sitert og referert til meg minst 38 ganger i sin diplomoppgave om identitet på sosiale nettsteder.
  • 5 Rotterdam-studenter som har utredet hvordan BNN kan forbedre sine tv-programmer vha. sosiale medier. Se her. Det jeg likte best er den enkle og svært dekkende formuleringen: “Unlike in the real world, appearance is like content”.
  • Jill Walker Rettberg [på friendfeed, en slags twitter+delicious].

Den første er definitivt den beste. Jeg var opprømt over at artikkelen min kom øverst i Google-listen når man søker på “self-presentation facebook”, men det kommer ikke i nærheten av å bli sitert i en vitenskapelig journal :)

Selvpresentasjon på Facebook og StudiVZ

Oppdaget i dag at noen andre (Krämer og Winter fra Universitetet i Duisburg-Essen, Tyskland) har gjort en lignende undersøkelse av Facebook som den jeg gjorde til bacheloroppgaven min i sosialpsykologi. Studien er fra januar 2008, mens min oppgave ble levert inn desember 2007. I abstractet deres står det bl.a. : ” However, the factors that determine … the extent of self-disclosure on the Internet have not been analyzed.” Jeg fryder meg over å ha kommet dem én hel måned i forkjøpet! :D

Skal ikke se bort fra at jeg kommer med en sammenligning av de to artiklene i løpet av semesteret. Men foreløpig er det ca. 40 pensumartikler som står pent i kø. Så inntil videre, finnes artikkelen på PsycNet (eller den kan fås av meg ved henvendelse).

Impression Management 2.0 – The Relationship of Self-Esteem, Extraversion, Self-Efficacy, and Self-Presentation Within Social Networking Sites (Nicole C. Krämer and Stephan Winter)