Tag Archives: bacheloroppgave

Hvordan skrive en god masteroppgave

I forrige uke var det flere kom hit ved å søke på “hvordan få A på masteroppgaven” o.l. Siden det er interesse for det, og siden jeg selv trenger å reflektere over hva jeg har gjort bra og dårlig, kommer det noen tips fremover. Første i rekken er: PLANLEGG!

Oppsummering for de som ikke gidder å lese alt (tilfeldig rekkefølge):

  1. Lag en oversiktlig mappestruktur.
  2. Bruk beskrivende filnavn for å finne fram lettere.
  3. Lag en liste over alle oppgaver du har å gjøre. Hold den oppdatert.
  4. Tidsbuffer: Folk bruker ofte lang tid på å svare.
  5. Sett av tid til å skrive godt.
  6. Ha alltid en Plan B.
  7. Skippertak er greit, men ta skippertaket tidlig. Ta gjerne flere skippertak.

Disse tipsene gjelder ikke bare bacheloroppgaver, masteroppgaver eller doktorgradsavhandlinger, men mange andre typer krevende oppgaver. Jeg har et tilsvarende system for planelggingen av Vikingkonferansen, som tilfeldigvis er samtidig som innlevering av masteroppgaven.

Litt moraliserende pekefinger først
Backup! Før jul leste jeg en melding i Universitas’ sms-spalte hvor en student tryglet om at de som fant/stjal minnepinnen hennes med hele masteroppgaven skulle levere den tilbake. Er det så vanskelig?! PCene på universitetet er stabile og har nok med lagringsplass. Bruk minnepinne og gjerne en hjemme-PC, og legg sikkerhetskopier på forskjellige steder.

Arbeidsplan
Lag en fil hvor du lister opp alt som må gjøres fra start til slutt. Hver gang du kommer på en ny oppgave, skriv den inn i filen. Jeg har en utskrift hvor jeg krysser ut oppgaver jeg blir ferdig med. Dermed får jeg en viss oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som er igjen, pluss at det er motiverende å krysse ut ting jeg har jobbet mye med.

Ha orden på filsystemet ditt. Jeg har nå over 300 MB med viktige filer, men jeg vet nøyaktig hvor alle filene er. Lag en mappe for artikler, for tekst du har skrevet, for datamateriale, analyse o.s.v. Ha beskrivende filnavn, f.eks. “Hoff (2009) SWOT-artikkel interessant metode-del.pdf”. Da slipper du å åpne filen for å finne fram til artikkelen du leter etter. Denne nyttige formen for OCD kan jeg takke min gamle kollega Therese for, som sammen med meg brukte 2 mnd på å få orden på filsystemet på den gamle jobben min.

Legg inn en tidsbuffer når planen involverer andre. Folk svarer ikke alltid umiddelbart på e-poster, og de har kanskje ikke tid til å møte deg før i neste uke. Og vet du hva? Ingen andre enn deg (og kanskje din veileder) føler seg stresset av fristene dine. Hvordan påvirker det arbeidsplanen din? Hva kan du gjøre for å motvirke denne typen forsinkelser?

Ha en plan B for kritiske stadier av prosjektet ditt. Jeg har egentlig vært heldig med at Jernbaneverket har vært så positive. Flere av mine klassekamerater har mistet enorme mengder med respondenter nå rundt juletider. De må forbrenne tid og frustrasjon på å finne nye respondenter. Hvis man har en backup-plan i en slik situasjon, så blir livet litt lettere.

Det er viktig at du skriver forståelig, uten å skrive for mye. En masteroppgave på 200 sider er ikke imponerende hvis du like godt kunne skrevet den på 50 sider med et mer presist språk. Sett av tid til skriving, både underveis (!) og ekstra tid mot slutten.

Det er ikke noe galt med skippertak; Det er bare timingen som ofte er ille. Georg i klassen har satt standarden som flere av oss har begynt å følge. Vi tar skippertakene nå, lenge før vi trenger å ta dem. Dermed kan vi ta flere skippertak.

Har du andre tips rundt planlegging eller det å skrive en god masteroppgave, er jeg interessert i å høre i kommentarfeltet.

Nå er jeg pensum…

… hos Evergreen State College! Bacheloroppgaven min om selvpresentasjon på Facebook har nok en gang funnet interesserte lesere. Denne gangen har oppgaven blitt satt opp som lesestoff til et seminar i The Generative Self. Jeg vet ikke helt hva de driver med, men det er ordentlig stas.

Tidligere har artikkelen min blitt sitert i en vitenskapelig journal og i en masteroppgave, samt vært tema på et radiointervju. Til å være en bacheloroppgave så er jeg storfornøyd. Jeg tror denne lille “populariteten” skyldes timingen på oppgaven – den var en av de aller første vitenskapelige studiene av Facebook. Så når du først skriver en bacheloroppgave eller masteroppgave, kan det være lurt å skrive om noe ukjent, aktuelt og populært.

Gjest i Radio Nova

I dag var jeg live-gjest på radioprogrammet “Snakker ikke norsk” på Radio Nova, studentradioen i Oslo. Ukens program handlet om berømmelse, og jeg fortalte om forskning rundt bruken av Facebook i oppbyggingen av et image.

Dette var altså et resultat av bacheloroppgaven jeg skrev i sosialpsykologi. Selv om jeg ikke jobber direkte mot en karriere innen medieforskning og sosialpsykologi, har bacheloroppgaven banet vei for muligheter for å gjøre forskning tilgjengelig for allmennheten. Dette er svært viktig for akademikere. De som ser etter tema til semesteroppgaver, bacheloroppgaver, oblig’er o.l. gjør lurt i å skrive om noe som har allmenn interesse, og legge dette ut. Da dukker det ofte opp folk som er interessert.

I programmet, snakket jeg om hvordan bilder, pokes og superpokes har blitt brukt til selv-presentasjon, og var også innom hvordan sjenerte mennesker selv-presenterer mer på nett enn i ansikt-til-ansikt-situasjoner, sammenlignet med ikke-sjenerte.

Dette var min første planlagte opptreden på radio. Det føltes ganske bra. Null nerver. Det funket bra for meg å fokusere på at jeg kun samtalte med Nurula og Philip. Dessuten, prøvde jeg å forestille meg den iveren jeg følte da jeg skrev oppgaven, og det tror jeg hjalp mye på taleflyten min. Det var også spennende å se på hvordan radiovertene samarbeidet mellom innslagene om hvem som skulle si hva. Kort sagt, en kul opplevelse.

Programmet går i reprise mandag (i morgen) kl 12:00-13:00 på FM 99,3. Mitt bidrag kommer 19-20 minutter inn i programmet, og varer i ca. 9 minutter.

Sitert i Journal of Psychosocial Research on Cyberspace

Det ser ut til at min bacheloroppgave i sosialpsykologi, den om selv-presentasjon på Facebook, er blitt litt mer populær enn ventet. Det var i den jeg fant opp begrepet “computer-mediated tactility”, eller virtuell berøring om man vil, om det å “defenestrate” eller kaste sau på noen (superpoke, for de som husker det).

Andra Siibak (2009), doktorgradsstipendiat fra Tartu-universitetet i Estland, har referert meg i Journal of Psychosocial Research on Cyberspace.

I fremtiden, når jeg forhåpentligvis er blitt en bedre kjent forsker, er det vel ikke så veldig stort, men for en ussel masterstudent er det gledelig.

I oktober hadde artikkelen min 328 treff på min egen UiO-nettside, og i november hadde den 495! Så langt i desember, har den fått 105 hits. Det er jo litt stas? Videre er det interessant at treffene har en tendens til å øke jevnt to ganger i året, for så å falle ned i juli og desember, noe som kan tolkes som at oppgaven min brukes i semesteroppgaver o.l.

Her er det jeg kjente til av referanser og siteringer frem til i dag:

  • Oliver Hohlfeld [blogg], en doktorgradsstipendiat innen informatikk fra Berlin- og Darmstadt-universitetene.
  • Academic Hopeful [blogg], en for meg ukjent doktorgradsstipendiat som har satt opp min oppgave på en liste over artikler som “may serve as a nice afternoon read”.
  • Pluss en liten ubetydelig henvisning som jeg ikke finner nå.

Da jeg gjorde et nytt Google-søk, kom jeg over noen enda mer interessante funn:

  • Andra Siibak (2009), doktorgradsstipendiat fra Tartu-universitetet i Estland, har referert meg i Journal of Psychosocial Research on Cyberspace.
  • Tanja Tribušon (2008), fra Slovenia har sitert og referert til meg minst 38 ganger i sin diplomoppgave om identitet på sosiale nettsteder.
  • 5 Rotterdam-studenter som har utredet hvordan BNN kan forbedre sine tv-programmer vha. sosiale medier. Se her. Det jeg likte best er den enkle og svært dekkende formuleringen: “Unlike in the real world, appearance is like content”.
  • Jill Walker Rettberg [på friendfeed, en slags twitter+delicious].

Den første er definitivt den beste. Jeg var opprømt over at artikkelen min kom øverst i Google-listen når man søker på “self-presentation facebook”, men det kommer ikke i nærheten av å bli sitert i en vitenskapelig journal :)

Selvpresentasjon på Facebook og StudiVZ

Oppdaget i dag at noen andre (Krämer og Winter fra Universitetet i Duisburg-Essen, Tyskland) har gjort en lignende undersøkelse av Facebook som den jeg gjorde til bacheloroppgaven min i sosialpsykologi. Studien er fra januar 2008, mens min oppgave ble levert inn desember 2007. I abstractet deres står det bl.a. : ” However, the factors that determine … the extent of self-disclosure on the Internet have not been analyzed.” Jeg fryder meg over å ha kommet dem én hel måned i forkjøpet! :D

Skal ikke se bort fra at jeg kommer med en sammenligning av de to artiklene i løpet av semesteret. Men foreløpig er det ca. 40 pensumartikler som står pent i kø. Så inntil videre, finnes artikkelen på PsycNet (eller den kan fås av meg ved henvendelse).

Impression Management 2.0 – The Relationship of Self-Esteem, Extraversion, Self-Efficacy, and Self-Presentation Within Social Networking Sites (Nicole C. Krämer and Stephan Winter)