Tag Archives: folkemord

Hvordan klarte jeg å stappe inn så mye interessant i mars?

En svært begivenhetsrik mars er snart over, og det er på sin plass å oppsummere høydepunktene.

Måneden begynte med en svært underholdende disputas av Henning Bang. Kritikken gikk for det meste ut på forskningsmetode. Læring: det er svært mye innen metode som kan kritiseres, og man bør kunne sin metode godt.

Bare få dager senere, presenterte Marita og jeg et to måneder langt arbeid for Forsvarsdepartementet. Arbeidet var gjort av hele arborg-klassen, og gikk ut på å hjelpe FD med å rekruttere personer med økonomisk bakgrunn. Det var veldig gøy å holde dette foredraget, og vi hadde stålkontroll på det vi skulle si. 

I mellomtiden, hadde jeg blitt innkalt til intervju hos Scandpower. Kort tid etter fikk jeg en telefon om at de ville sende meg til hovedkontoret til Lloyd’s Register i London på sommerinternship. Masteroppgaven skrives for Scandpower, og de har et ønske om at jeg fortsetter å jobbe for dem etter endt utdanning. Mye av dette er human factors-relatert, og det synes jeg er fantastisk.

Etter human factors-kurset med Cato i høst, ble min eksamensgruppe invitert til Seniornett for å presentere resultatene av vår usability-evaluering av deres nettsider. Seniornett er en frivillig organisasjon som har som mål å gjøre flere seniorer i stand til å bruke ny teknologi. Presentasjonen og overleveringen av rapporten ble gjort 19. mars av Tina og meg. Siden vår første presentasjon, hadde Seniornett gjennomført flere av endringene vi hadde foreslått, noe vi gledet oss over.

Den neste uken, hadde jeg tre kurs for tilsammen 120 elever ved Borgen skole. Dette var en introduksjon til sosialpsykologi, med vekt på massemord og hvordan vanlige mennesker kan bli involvert. Elevene var veldig interesserte, og det var en glede å se dem følge med når jeg snakket om et fagfelt jeg bryr meg så mye om. Den siste klassen jeg hadde imponerte meg aller mest. Disse ungdommene kastet seg inn i øvelsene med en iver jeg ikke har sett ifm psykologi før. Borgen skole satte også pris på dette initiativet, da det skaper variasjon i undervisningen samtidig som de lærer noe nyttig.

I løpet av den samme uken, arrangerte vi tidenes første jobbmesse for Psykologisk institutt. Det ble en suksess. Vi fikk et anstendig antall bedrifter, og en stor og jevn tilstrømning av studenter gjennom hele dagen. I etterkant fikk arrangørene ros ikke bare for initiativet, men også for kvaliteten på resultatet.

I prosjektforum ligger vi i teten. Vi har gjennomført 28 intervjuer, og har tilbrakt de siste tre dagene på PSI for å analysere. Tilnærmingen har vært grounded theory, som kort sagt går ut på å ta alt det som er blitt sagt, dele det opp i små biter og sette sammen de bitene som hører sammen tematisk. Fra og med i kveld har vi tatt påskeferie. Neste uke blir det intervjuer i Lillehammer og Fredrikstad.

Men nå blir det en nattlig busstur til Sverige, hvor jeg så skal ta en ferje over til Danmark og delta på en nordisk bahá’í-ungdomskonferanse. Jeg arrangerer samme konferanse i Norge neste år, og siden de implementerer en ny modell for konferansene fra og med i år er det lurt å få med seg førstehånds erfaring til planleggingen vår.

Advertisements

9 Terra ved Borgen er en eksemplarisk klasse

I dag hadde jeg det tredje og foreløpig siste folkemordkurset for elevene på Borgen skole. Dagens klasse (Terra) er den beste jeg har hatt. På øvelsene var de lette å få i gang, de var lekne og moret seg. De tok til seg beskjeder, var lydige, og stilte gode spørsmål. Flere elever kom med svært intelligente svar med tanke på hva slags utdanningsbakgrunn de har. Jeg tror det er flere svært intelligente ungdommer i den klassen.

Hadde på forhånd hørt at det kunne være utfordringer knyttet til uro, men dette var det ikke så mye av. Noe av det kan skyldes at jeg gikk tungt inn med autoritet i begynnelsen. Her har stemmevolum, pauser og fysisk bevegelse mye å si, pluss at man bør være tydelig på sine forventninger. Alle bordene var blitt skjøvet til side, så de satt ”åpent” uten noen pult å gjemme seg bak. Og man skal ikke se bort i fra at vi så begynnelsen på en liten pygmalioneffekt. Pygmalioneffekten sier at hvis man tror at elevene er smarte, vil de over tid faktisk bli smartere. En selvoppfyllende profeti, på en måte.

Tankelesingen er definitivt det store trumfkortet. Den fanger oppmerksomheten, den skaper begeistring og bygger forventninger. Dessuten er den lett å knytte til flere andre elementer av kurset, bl.a. husnummerkonflikten, konformitet og tv-evangelister (dette forklares nærmere på kurset). Nå har jeg også begynt å telle antall elever som åpent innrømmer at de har latt seg lure, før jeg avslører tankelesingstrikset. I går var det 15, i dag var det 14 av ca. 40 som trodde på dette.

I motsetning til de to andre klassene, fulgte absolutt alle med. Så denne klassen var eksemplarisk. Etterpå kom mange av elevene bort til meg og takket for kurset. Det setter jeg pris på. De siste 20 minuttene hang det elever utenfor vinduene og kikket inn, og det tar jeg også som et positivt tegn, spesielt siden dette er fredag før påskeferien.

Borgen overrasket meg med et gavekort til Norli og påskeegg med deilig påskesjokolade. Nå har jeg kurset 120+ elever ved Borgen, noe jeg har nytt hvert sekund av. Utfra alle kommentarene å dømme kommer jeg nok tilbake på besøk hos nye klasser snart.

Besøk hos 9 Luna på Borgen skole

I dag gjennomførte jeg folkemordskurset for en klasse på 40 elever på min gamle ungdomsskole. Det var hyggelig å møte gamle lærere, og ikke minst bli gjenkjent av dem.

Selve kurset gikk nærmest knirkefritt. Ungdommene var lydige, triksene virket. Det er litt vanskelig å holde kontroll på en så stor gruppe sammenlignet med den første klassen jeg hadde på Østerås, men jeg fikk god hjelp fra lærerne Ane og Espen.

Dette var den første gangen jeg holdt kurset for 9.-klassinger (tidligere har jeg holdt det for 10.-klassinger). Det virket som om de skjønte det meste jeg snakket om. Jeg var på forhånd bekymret for at jeg skulle snakke over hodene på dem, men de var glupe nok til å få med seg det viktigste.

Tankelesingsdemonstrasjonen viste seg å være effektiv igjen. Jeg later som om jeg leser meg frem til hvor deltakerne bor. Denne gangen dro jeg en ny variant hvor jeg kunne si bilmerket og registreringsnummeret til en av elevene. Begeistringen var stor da han fikk bekreftet nummeret i en sms fra faren i en av pausene.

Refleksjonsøvelsen på slutten var ganske interessant, og det at de må være stille under denne øvelsen åpner for litt mer individuell tenkning. Det kan de ha godt av. Dessverre fikk jeg ikke tid til å fotografere alle arkene som de hadde skrevet på. Det ble for lite tid til denne øvelsen. Den kunne godt ha vart opptil 10 minutter til. De hadde akkurat kommet i gang da jeg måtte runde av dagen. Jeg kan kanskje ta litt tid fra øvelsen med minimal gruppe-paradigmet. Det var vanskelig å få høy temperatur i denne øvelsen, og den ble (for min egen del) langtekkelig. Men jeg fikk frem poenget.

Massesuggesjonen var meget vellykket. En person fikk en fantastisk opplevelse, mens resten av gruppen opplevde en positiv form for massesuggesjon. Forhåpentligvis er en bivirkning at klassen får mer samhold, men dette er bare spekulasjoner.

Tiden jeg hadde fått var i 4.-6. time, og noen av dem var litt slitne mot slutten. Jeg må finne en måte å opprettholde interessen deres på. Dette var det første av tre besøk i denne omgang. Utfra lærerens kommentar, vil dette bli anbefalt for neste års 9.-klassinger. Tilfeldigvis møtte jeg flere av ungdommene på bussen. De hadde ikke akkurat kjedet seg.

Etiske dilemmaer ved undervisning i ondskap

Har nettopp sett ferdig Bølgen, eller Die Welle, en film fra 2008 om en gymnaslærer som viser sine elever at det å skape diktatur er mulig selv i et opplyst samfunn.

Fra mandag til lørdag går klassen fra å være en vanlig blanding av unnasluntrere og de med gode karakterer, til å bli en enhetlig gruppe med en sterk identitet som de er villig til å drepe for. Det slår meg hvor raskt læreren klarte å skape et slikt miljø. Han bygget opp denne bevegelsen gradvis, og etter at hans autoritet var blitt akseptert lot han medlemmene av Die Welle komme med forslag til atferd som kjennetegner gruppen. Her er vi inne på prinsippet med brukermedvirkning (som er veldig viktig i bl.a. IT og produktutvikling). Det at sosialt svake individer fikk en ny sjanse til å markere seg knyttet en avhengighet og forpliktelse til ham som autoritet.

Det jeg grubler mest over akkurat nå er det etiske rundt det å undervise i ondskapens natur. Undervisningen hans varte altfor lenge og kom derfor ut av kontroll. Var det en vaksinasjonseffekt, eller er ungdommene blitt så avhengige av den berusende gruppefølelsen at de naturlig kommer til å søke til slike grupper ved et senere tidspunkt?

Jeg tror det er nødvendig at kunnskapen om dette når ut til ungdom, fordi de menneskelige strengene som gymnaslæreren spilte på finnes i alle mennesker og er i normale situasjoner helt greie. Hvis man ikke vet hvordan disse psykologiske mekanismene virker, kan man lettere bli manipulert. Det var også det gymnaslæreren opprinnelig prøvde å vise.

Den andre siden av mynten er at når de har lært hvordan dette virker, kan de gjenta det selv. Så hvis det er en maktsyk ”psykopat” blant tilhørerne, så vil denne psykopaten kunne bruke kunnskapen til å skape noe lignende. Men her hadde gymnaslæreren noe som ikke kommer av seg selv, nemlig en naturlig autoritet som lærer.

Et annet etisk problem er oppfølgingen. En må sørge for en ordentlig debrief. Noen har spørsmål, som må besvares. Noen kan føle seg utrygge på andre, og til og med på seg selv. Det er som regel en ny innsikt at man er i stand til å gjøre det man lærer om i historiebøkene. For mye grubling uten svar vil være forvirrende. Uten en motvekt, antar jeg at dette vil være skadelig for selvfølelsen og troen på mennesker generelt. I debriefen, må man vektlegge det gode i mennesket også. Vi har tross alt en samvittighet som veileder oss. Denne åndelige dimensjonen er også en del av menneskets natur, og må derfor anerkjennes. Kanskje jeg skriver om akkurat dette etter Borgen-foredragene mine. Jeg vurderer nemlig en ukentlig oppfølging av noen av elevene i etterkant av skolebesøket.

Øvelsene en gjør må ikke ha negative konsekvenser utenfor klasserommet. Det kan tenkes at en person skiller seg ut i øvelsene, og at dette blir brukt mot dem senere. Man må få deltakerne til å love dyrt og hellig at det som skjer i dette rommet forblir i dette rommet. Slik vil man luke ut en stor del av sannsynligheten for mobbing i etterkant. Men det vil sikkert være noen som forglemmer seg eller bevisst lyver. Da må man være påpasselig med hvilke forventninger og oppfatninger man skaper rundt øvelsene. I noen øvelser er det viktig å understreke at inndelingen i grupper eller roller er tilfeldig. Dette er nok mer komplisert enn en ren kunnskapsoverføring!

Filmen heter Die Welle, er regissert av Dennis Ganseles og utgitt i 2008. Den er tilgjengelig gjennom BIBSYS.

Foredrag for Borgen ungdomsskole

I 2008 fikk jeg i oppdrag å utvikle et psykologikurs for elever ved Østerås ungdomsskole som skulle på ”Polen-tur”. Sammen med foreldrene, laget jeg et opplegg som traff målgruppen veldig godt. Nå tilbyr jeg min gamle ungdomsskole kurset gratis.

Vi akademikere har et spesielt ansvar overfor samfunnet. Flere års kunnskap, samlet opp så å si gratis (på samfunnets regning), må komme samfunnet til gode. Én slik måte er gjennom jobben man forhåpentligvis får etter endt utdanning. Men mye av den kunnskapen vi får blir aldri brukt. Andre kan ha større bruk og interesse for den. Og man skal ikke vente til man er ferdig med utdanningen for å sette i gang.

Sammenlignet med andre psykologistudenter, er jeg ingen stor ekspert på sosialpsykologi. Men jeg har mye mer kunnskap enn f.eks. ungdomsskoleelever.

Dagens 9.-klassinger lærer om 2. verdenskrigs folkemord gjennom et historisk perspektiv: Hvem gjorde hva? Når? Hvordan gikk det? Men de skjønner ikke hvorfor slike grusomheter kunne skje. Hvordan skal historiefaget da kunne forhindre at slike ting skjer igjen?

Vaksinasjonseffekten kommer ikke av kunnskap, men av forståelse. Elevene må forstå hvordan vanlige mennesker var i stand til å begå grusomme overgrep. Først når de ser hvor forutsigbar en gruppe mennesker er, og når de selv har opplevd sosialpsykologiske gruppeprosesser, først da vil de være noenlunde vaksinert mot å gå i samme felle igjen.

I slutten av mars besøker jeg derfor min gamle ungdomsskole, Borgen. Det er en glede å kunne gi noe tilbake til skolen som til de grader støttet opp under mine akademiske ambisjoner. I løpet av tre dager, skal 125 elever gå gjennom mitt interaktive, underholdende og svært lærerike kurs. Det er basert på øvelser, demonstrasjoner, refleksjoner og videoklipp, vevd sammen med prat om teoriene bak det de opplever.

Aktive fredsreiser, som arrangerer ekskursjoner til konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen, har omtalt kurset i sin undervisningskoffert.