Tag Archives: Forskning

Hukommelsesforskning ved Psykologisk institutt

IllustrasjonsbildeFredag hadde Aftenposten en artikkel om hvordan det nå er påvist at daglige hukommelsesøvelser fysisk endrer hjernebarken etter bare åtte uker.

Metoden er en gammel innprentingsteknikk kjent fra romersk retorikk, og er sakset inn fra Aftenpostenartikkelen:

1) Se for deg en rute gjennom huset til foreldrene dine med ti steder eller punkter. La det være en logisk rekkefølge mellom stedene. Sted 1 kan for eksempel være ved inngangsdøren, sted 2 – entreen, og så videre. Du kan fint gå gjennom vegger eller tak for å komme til neste punkt på ruten.
2)
La en venn skrive ned ti tilfeldige ord på et ark.
3) Få vennen din til å lese ordene høyt, med fem sekunders mellomrom. Se for deg første ord på første sted i reiseruten, ord to på sted to, og så videre i den rekkefølgen de leses opp.
4) Se om du kan huske ordene etterpå ved å gå gjennom reiseruten din i hukommelsen.
5) Eksperimenter med å lære nye ting, for eksempel kan du lære deg statsrådene eller landene i Latin-Amerika ved å lage billedlige assosiasjoner av navn (Meltveit Kleppa-en klepp i melposen; Cuba-sigar) og se deretter for deg bildene du lager på ett og ett sted langs ruten.
6) Utvid ruten, eller lag flere ruter. En rute kan brukes på nytt og på nytt, bare husk å «tømme» den iblant.
7) Tren litt hver dag. Slik aktiveres både visuell og verbal hukommelse.

Og forskningen bak? Den kommer fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og har blitt publisert i tidsskriftet Neuro-Image.

Jeg kan legge til at UiO har en masterutdanning i kognitiv nevrovitenskap som er veldig anerkjent i Europa (dette vet jeg bl.a. fordi jeg intervjuet flere av de utenlandske studentene i fjor, ifm. Prosjektforum). Det er så mange studenter som søker seg inn utenfra at hele undervisningen gis på engelsk.

Oppsummering fra psykologikongressen i Nederland, 18.-25. april

Da er jeg tilbake fra psykologikongressen i Nederland, og har kommet nok i gang med Prosjektforumarbeidet til å skrive ned en oppsummering av det faglige utbyttet fra oppholdet.

Uken før EFPSA-kongressen hadde Eyafjallajøkullvulkanen et utbrudd som stengte hele luftrommet over Nord- og Vest-Europa. Det var mange av de andre landenes deltakere som bestemte seg for å trosse vulkanen ved å kjøre. Søndag 18. april satte jeg meg i en leiebil utenfor Oslo S og kjørte nonstop sammen med fire andre studenter til De Berckt-slottet i Nederland, rett over grensen til Tyskland.

Det var en flott gjeng å reise med, og jeg har mange hyggelige minner. Men nå til programmet, som bestod av flere parallelle foredrag, workshops og plakatpresentasjoner. Her kommer noen highlights:

Det nærmeste vi har kommet til vitenskapelig tankelesing

Volker Scherbaum fra Universitetet i Maastricht hadde en av de mest interessante presentasjonene på hele kongressen. Hans bacheloroppgave innen rettspsykologi hadde blitt sponset av en statlig institusjon med en betydelig sum penger som jeg ikke kan legge ut på nettet. Han undersøkte hvordan man kan forbedre vitneidentifisering av mistenkte ved line-ups ved hjelp av en teknikk kalt ERP (Event-Related brain Potentials). Kort sagt går det ut på å registrere hjernebølger (EEG) mens man viser forskjellige bilder.

Det er et spesielt punkt i EEG-grafen kalt P300 (300+ ms etter stimulus) hvor det vil bli registrert et stort utslag dersom hjernen kjenner igjen stimuluset. Ifølge Volkers forskning kan man med over 99% sikkerhet si om testpersonen har sett et ansikt før, selv når personen ikke husker det selv. Dette gjelder også drapsvåpen, sentrale beviser og annet visuelt. De hadde påvist gjenkjennelse selv etter 20 år.

Dette mener jeg er for godt til å være sant, og jeg venter i spenning til artikkelen hans publiseres i tidsskriftet Psychology and Law. Men dersom det viser seg at dette faktisk fungerer slik, er det et virkelig banebrytende funn som vil ha store konsekvenser for rettssikkerheten i alle politidistrikt hvor de investerer i et ERP-system.

Teknikken ble nylig demonstrert i Criminal Minds-episoden Tabula Rasa. Der er den kjent som “brain fingerprinting”.

Demens som fremtidens store helsetrussel

Det var et to interessante foredrag om demens. I den ene, av Marc Wortmann (direktør i Alzheimer’s Disease International) handlet om deres lobbyvirksomhet for å gjøre demens til en prioritert helsesak hos WHOs. Ifølge Wortmann finnes det fire hovedtyper demens (Alzheimer, vaskulær demens,  Lew-legemedemens og frontotemporal demens).

De første tegnene:

  • Hukommelsesproblemer, sist inn – først ut, korttidsminne er særlig utsatt

Etter diagnosesystemet DSM-IV så skal man ha hukommelsesproblemer pluss minst ett av de følgende symptomene for å bli diagnostisert med demens.

  • Afasi (vansker med å finne ord, inntreffer etter hjerneskade)
  • Planlegging
  • Hvordan spise eller kle seg

Et interessant moment var at vitaminmangel kan gi de samme symptomene som demens, spesielt hos eldre.

Risikofaktorer for demens:

  • alder på 80-85+
  • Downs syndrom
  • Familiehistorie/genetikk
  • Hjertesykdom
  • Diabetes II
  • Depresjon
  • Overvekt
  • Hodeskader

For å hemme sykdomsforløpet er psykososial støtte fra venner og familie, samt kongitive stimuli viktige faktorer.

Det mest underholdende foredraget under hele kongressen ble gjort av professor i nevrologi Erik Scherder fra Vrije Universiteit i Amsterdam, om nettopp demens. Humoren er ikke så viktig å gjengi, da han hadde mye annet vettugt å si.

Gjennom en epidemiologisk studie (en korrelasjonell studie, understrekte han) har han funnet at unge i 20-25-årsalderen som er fysisk aktive har lavere forekomster av demens når de blir eldre. Det er en sammenheng mellom motorisk aktivitet og kognitiv aktivitet. Etter 30 minutters trening ser man økt frontal-cerebellær aktivitet.

Dette har implikasjoner for prosedyrer ved sykehjem. Noen demenspasienter er urolige og kan bli aggressive. Når de har utbrudd, er det vanlig ved europeiske sykehjem å bruke belter e.l. for å roe ned pasienten. Men dette vet vi fremskynder demensen over tid.

De hjerneslagspasientene som kommer seg raskest er de som er i fysisk aktivitet. Likevel, er den gjennomsnittlige slagpasient inaktiv 20 timer i døgnet.

Han hadde også et godt filosofisk poeng. For å ha frihet i tankene, må man undertrykke andre tanker. “Freedom of thought requires inhibition of irrelevant information”.

Demenspasienter er ofte i en tilstand av forvirring fordi frontallappen som styrer hvilke tanker man har i hodet slutter å virke som den skal. Derfor blir alt viktig oppi hodet til en demenspasient, og de blir slaver av sine egne sanser. Frihet er ikke et produkt av frie tanker, men av kontrollerte tanker. Først når man er i stand til å kontrollere sine tanker, er tankene fri.

Annet

Det var flere andre ganske interessante innslag. Ble gjenfortalt et foredrag av en rusforsker som hadde funnet sterke korrelasjoner mellom house/techno-musikk og bruk av ecstasy. Dette forandrer seg med tidsalderen – tidligere var denne korrelasjonen sterk opp mot heavy metal, men dette har forandret seg betraktelig.

Det var også et par alternative behandlingsmåter som ble demonstrert, blant annet Emotional Freedom Technique. Den har jeg ikke tid til å skrive om i dag.

Forsker bruker studenter i forskningen

Én måneds erfaring som vitenskapelig assistent er over. I juleferien (som varer i godt over en måned), engasjerte Thomas Hoff omtrent halve klassen til å hjelpe ham med å intervjue, transkribere og skåre intervjuer av designere og de som kjøper designertjenester.

Et slikt initiativ er prisverdig. Selv om vi ikke fikk formelle studiepoeng, har vi fått en meget viktig erfaring. Vi har sett hvordan forskning gjøres i det virkelige liv. Det er mye mer spennende enn å lese om det i en bok, selv vi har hatt gode og interessante metodebøker også. Å lese om bilkjøring kan være interessant, men hva kan/vet du egentlig før du faktisk har kjørt en bil?

Dette er virkelig forskningsdrevet undervisning, som UiO også nevner mer enn én gang i sin strategi. Dette kan vel også kalles undervisningsdrevet forskning. Vi er med på å utvikle M-SWOT-metoden, en metode for innsamling av data (bl.a. folks refleksjoner). Riktignok, skal jo Thomas gå igjennom alt det vi har gjort for å sjekke kvaliteten på arbeidet, men vi har gitt et bidrag etter evne. Det finnes mer ubrukte evner der ute blant studentene.

Flere vitenskapelige ansatte burde følge Thomas sitt eksempel. Det er en vinn-vinn-situasjon. Forskeren får redusert mengden av rutinearbeid (og får dermed styrt mye større prosjekter) mens studentene får en verdifull erfaring som de kan bruke i sin masteroppgave (som igjen hever forskningens nivå).

Studenter burde bli brukt mer til slikt. Avhengig av hvordan min masteroppgave blir, kan jeg tenke meg å bruke andre studenter til bearbeiding av data. Håper det ikke er noen betydelige svakheter ved det (man kan jo dobbeltsjekke dataanalysen i etterkant).

Det kan også nevnes at jeg ble sertifisert til å bruke M-SWOT-metoden. Jeg var gruppeleder for 8 medstudenter i forskningsprosjektet Design supporting interdisciplinary environments. Det er et samarbeid mellom AHO og UiO, og finansiert av Norges forskningsråd.