Tag Archives: hukommelse

13 prinsipper for god design: hukommelse (Del 4/4)

I fjerde og siste del av postene om human factors designprinsipper serverer jeg tre prinsipper som tar hensyn til folks hukommelse.

Hukommelse
Prinsipp nr. 11 (Reduser presset på hukommelsen. Bruk visuell informasjon). Hvis man skal ha mange like tall i hodet på én gang, vil man før eller siden gjøre en kommafeil, en desimalfeil eller blande sammen tallene. Skal man f.eks. sammenligne to tall er det greit at de blir presentert samtidig, slik at man slipper å huske det ene. Ofte (men ikke alltid) er såkalt “knowledge in-the-world” mer brukervennlig enn “knowledge in-the-head”. Dette gjelder imidlertid ikke informasjon man kan utenat. Da er det mye raskere å huske på det enn å lete frem informasjonen i en komplisert meny.

Prinsipp nr. 12 (Hjelp til med prediksjon): Det å se fremover “stjeler” tankekraft som kan brukes til andre oppaver. Sånn sett, egner dette prinsippet seg mer under oppmerksomhet, men nå ville forfatterne det annerledes. Dette prinsippet kan lett illustreres med et eksempel fra GPS-verdenen. De som har brukt GPS i bil kjenner nok til en stemme som sier “In 300 metres, turn left”. Dette hjelper sjåføren med å forberede seg til neste sving. Det er mye bedre enn å måtte titte på GPSen hele tiden for å kjøre forbi den godt skjulte sideveien. Men dette må igjen balanseres mot andre prinsipper – det er f.eks. ikke behov for å gjenta denne beskjeden for hver 50. meter.

GPS er bra, men iblant får man litt for mange retningslinjer å forholde seg til.

Prinsipp nr. 13 (Konsistens): Langtidshukommelsen vår kan iblant få oss til å reagere på måter som ikke lenger er passende. Derfor bør man i størst mulig grad designe slik at en handling fører til det resultatet man forventer fra tidligere erfaring.

I Norge vender de aller fleste inngangsdører utover (p.g.a. rømningsveier og brannsikkerhet, antar jeg), men innimellom kommer man til steder hvor døren går motsatt vei. Da innser man hvor vant man er med at dører åpnes i den ene retningen. Dette prinsippet gjelder mye annet enn dører også. F.eks. så er rødt lys tegnet på stopp uansett hvor i verden du er, og i alle industrier jeg har vært borti. Ikke så lurt å være innovativ på den fronten, altså. Plassering bør også være konsistent. Blinklysvippestaven er alltid til venstre for bilrattet.

Visste du at de fleste flyene har en standard plassering av de fire viktigste instrumentene? De tre øvre instrumentene og det nede i midten plasseres i en fast rekkefølge kalt "basic T".

Dette var siste post i miniserien om designprinsipper. Prinsippene er hentet fra boken An Introduction to Human Factors Engineering.

1) Perseptuelle prinsipper
2) Mentale modeller
3) Oppmerksomhet
4) Hukommelse

Hukommelsesforskning ved Psykologisk institutt

IllustrasjonsbildeFredag hadde Aftenposten en artikkel om hvordan det nå er påvist at daglige hukommelsesøvelser fysisk endrer hjernebarken etter bare åtte uker.

Metoden er en gammel innprentingsteknikk kjent fra romersk retorikk, og er sakset inn fra Aftenpostenartikkelen:

1) Se for deg en rute gjennom huset til foreldrene dine med ti steder eller punkter. La det være en logisk rekkefølge mellom stedene. Sted 1 kan for eksempel være ved inngangsdøren, sted 2 – entreen, og så videre. Du kan fint gå gjennom vegger eller tak for å komme til neste punkt på ruten.
2)
La en venn skrive ned ti tilfeldige ord på et ark.
3) Få vennen din til å lese ordene høyt, med fem sekunders mellomrom. Se for deg første ord på første sted i reiseruten, ord to på sted to, og så videre i den rekkefølgen de leses opp.
4) Se om du kan huske ordene etterpå ved å gå gjennom reiseruten din i hukommelsen.
5) Eksperimenter med å lære nye ting, for eksempel kan du lære deg statsrådene eller landene i Latin-Amerika ved å lage billedlige assosiasjoner av navn (Meltveit Kleppa-en klepp i melposen; Cuba-sigar) og se deretter for deg bildene du lager på ett og ett sted langs ruten.
6) Utvid ruten, eller lag flere ruter. En rute kan brukes på nytt og på nytt, bare husk å «tømme» den iblant.
7) Tren litt hver dag. Slik aktiveres både visuell og verbal hukommelse.

Og forskningen bak? Den kommer fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og har blitt publisert i tidsskriftet Neuro-Image.

Jeg kan legge til at UiO har en masterutdanning i kognitiv nevrovitenskap som er veldig anerkjent i Europa (dette vet jeg bl.a. fordi jeg intervjuet flere av de utenlandske studentene i fjor, ifm. Prosjektforum). Det er så mange studenter som søker seg inn utenfra at hele undervisningen gis på engelsk.