Tag Archives: intervjuteknikk

Praktiske intervjutips (forskningsintervju – ikke jobbintervju)

I dag kom en telefon fra organisasjonen som hjelper med med forskningen min om at de hadde ledig kapasitet i dag og at jeg kunne intervjue noen ansatte. Jeg kom meg dit på under 20 minutter, hadde 3 gode, morsomme og ikke minst forskningsmessig nyttige intervjuer, og fikk ordnet det slik at jeg sannsynligvis får 3-4 intervjuer til fra denne avdelingen.

Et godt intervju krever praktiske forberedelser:

  • Vær klar på kort varsel: jeg hadde to båndopptakere, lader, samtykkeskjema, intervjuguide og skrivesaker pakket og klart.
  • Lad båndopptaker i forveien.
  • Sørg for å ha plass på båndopptaker ved å slette gamle opptak.

Selve intervjusituasjonen byr på andre utfordringer. Ett av dem er å få informanten til å snakke fritt.

  • Det hjelper med litt småprat i forkant.
  • Ikke bruk for mye tid på den formelle introduksjonen med rettigheter og formålet med prosjektet. Det er det man har samtykkeskjemaet til. Min erfaring er at en lang intro hindrer en naturlig flyt, og blir “juridisk”/”psykologisk” avskrekkende.
  • Ha en plan B: still kjempeenkle spørsmål.

Apropos denne såkalte “plan B” – etter tips fra Cato begynner jeg intervjuene med et litt generelt spørsmål som ikke er avgjørende for den videre analysen. Spørsmålet er i formen “Kan ikke du begynne med å si litt om …?” Lengden på svaret gir meg en indikasjon på hvor snakkesalig informanten er. Hvis svaret er kort, vet jeg at jeg må “varme opp” informanten med spørsmål han/hun kan være sikker på. Jeg studerer togledere, og det funker fint for meg å spørre og grave litt om hvilken funksjon de har i jobben sin.

3 små steg videre på masteroppgaven

I dag fikk jeg intervjuet de 3 første informantene mine. Intervjuene gikk ålreit, men jeg må finne en måte å få dem til å snakke mer på. Nå virket det som om de ventet på neste spørsmål hele tiden og avkortet svarene sine etter det, så det ble mange improviserte spørsmål for å få dem til å snakke videre. Neste gang forsøker jeg med å fortelle dem at jeg bare har 4 spørsmål, og at de bare må si alt de har å si på de temaene.

Dette var ikke første gangen jeg prøvde å få til intervjuer på denne trafikkstyringssentralen. Da jeg møtte opp i 9. etasje på Oslo S i forrige uke hadde Asker stasjon akkurat falt ut. Ironisk nok hadde jeg ankommet med det siste toget som kjørte fra Asker før de “mistet” hele stasjonen.

Trafikkstyringssentralen i Oslo, Norges største

Norges største trafikkstyringssentral, Oslo TSS (bilde fra togleder.no)

Men det var ikke så ille at det ikke var godt for noe. I stedet fikk jeg se hvordan de jobber under press, og det er et imponerende syn. Da er det telefonstyring av alle togene ut fra problemområdet, og alarmer som uler siden togene kjører på rødt signal (etter ordre). På et tidspunkt iversatte de nødprosedyrer (såkalte aksjonskort). Virkelig fascinerende greier, og da var det ekstra nyttig å ha “R” til å forklare alt som skjedde. 

Prosjektforum: I gang med intervjuer

Denne uken har vi gjennomført ca. 15 intervjuer. Noen internasjonale studenter, men flest videregående elever. Et problem når man intervjuer er at informantene ikke svarer utfyllende på spørsmålene man stiller. En interessant oppdagelse vi har gjort er at de fortsetter å gi verdifulle innspill til spørsmål nummer 1 når vi er på spørsmål nummer nr. x+1.

Så hvis vi spør “Hva er viktig for deg når du velger høyere utdanning?”, sier de f.eks. “interessante fag, gode lærere, fine bygninger”. Og når vi senere spør dem hvorfor de har valgt NTNU på førstevalget nevner de at NTNU er kjent for ingeniørutdanningen sin, at det vil bli lettere å få jobb o.s.v.

Det kan skyldes at de ikke kommer på alt på én gang. Det kan også skyldes at spørsmålet vårt ikke retter seg nok mot det vi ønsker å få svar på (validitet). Uansett hva grunnen er, hjelper det litt å komme tilbake til det første spørsmålet etter en stund.

Det overrasket oss også hvor reflekterte noen av de videregående elevene er. Og da vi var på Fagerborg i går, “sjokkerte” elevene oss ved å reise seg da vi kom inn i klassen med vår kontaktperson ved skolen. Trodde skolene hadde sluttet med det, men jeg forstår veldig godt hvorfor lærerne ønsker å beholde denne tradisjonen!

Neste uke setter vi i gang med intervjuer av nåværende studenter ved UiO for å finne ut hva de er stolt over, og hvordan dette kan kommuniseres ut til de store massene. Vi har en arbeidshypotese om at de 27 000 studentene vi har er en ubrukt ressurs når det kommer til omdømmebygging av UiO. Så får vi se hvor det fører hen.

Forelesning for Politihøgskolen

Det dukket opp en ganske så interessant forespørsel i e-postkassen (norsk for inbox) min på mandag. Politihøgskolen ser etter psykologistudenter som kan undervise studentene deres i kvalitativ metode, med hovedvekt på intervju og utforming av intervjuguide. Dette er ifra slutten av mars til midten av april.

Det hadde vært kult å forelese for dem, men tidspunktene passer dårlig, og jeg har tre andre viktige foredrag i mars. Så jeg får gjøre et forsøk ved en senere anledning.

Notat om kognitiv intervjuteknikk

I forlengelse av temaet debriefing, kom Bjørklund innom kognitiv intervjuteknikk (KI). Dette handler om hvordan man gjør vitner gode, deriblant hindre falske minner og løgn.

Først ber man IO (intervjuobjektet) fortelle historien (f.eks. ”Kan du fortelle hvor du var i går?”). Deretter ber man IO om å fortelle historien igjen (f.eks. ved å gi uttrykk for at det er noe man ikke skjønner helt). Hvis andre forklaring er mer detaljert enn første, er det et tegn på at IO snakker sant. Den første forklaringen hjelper ham/henne til å huske nye detaljer. Dersom IO lyver, vil begge versjonene være like detaljert. Den siste testen er å be om detaljer, men i omvendt kronologisk rekkefølge. Mennesker klarer visstnok ikke å lyve baklengs. Dette høres interessant ut, men virker altfor simpelt.

Så jeg bestemte meg for å prøve det ut. Ba broren min om å gjengi ettermiddagens hendelser, men med et par feil. Jeg snappet opp løgnene, men tror det har mer å gjøre med at jeg kjenner broren min enn at modellen er god. Men én ting kan jeg si sikkert om det lille jeg har lært om KI; den egner seg godt til å gjøre IO nervøs :P

Evaluering av intervjuene

Dag 3 av intervjukurset bestod i langt større grad av filmede intervjuer. Oppgaven var å finne ut hvordan IO (intervjuobjektet, en klassekamerat) hadde det på masterstudiet. Spørsmålene ble utformet for å belyse kategoriene i SWOT-paradigmet. Selve intervjuet fulgte PEACE-modellen. Hvert intervju ble filmet og deretter evaluert foran resten av klassen. Continue reading

Debrief

Fra intervjukurset med Roald Bjørklund, dag 3.

Dette er relevant for organisasjonspsykologi fordi det skjer ulykker på arbeidsplasser. Begrunnelsen er at det ikke alltid er noen god idé å ta inn utenforstående. Jeg synes dette er en svak begrunnelse. Men den intervjuformen vi lærer i dette kurset kan lett tilpasses debrief, og det er jeg fornøyd med.

3F-modellen innenfor psykologisk debrief vektlegger at man snakker om fakta, følelser og fremtiden. Fakta danner et objektivt referansepunkt. Det er viktig å få klarhet i hva som har skjedd. Følelser kan endre virkelighetsoppfatningen (som regel til det verre), med mindre man på forhånd har en god forankring i fakta. Derfor skal man snakke om følelser etter at man har snakket om fakta. Likevel skal man forutsette at alle følelser er normale følelser på unormale hendelser. Til sist snakker man om vedkommendes utsikter for fremtiden. Det skal underbygge mestringen ved å rette fokus på det viktigste.

Spilleregel: Snakk aldri om andres følelser, kun om egen opplevelse. Å snakke om andre blir i beste fall spekulasjon (unntak for fakta). Jeg regner med at dette er fordi fokus hjelper mestringen.