Tag Archives: metode

En kjapp intro til M-SWOT-analyse

Når man skriver masteroppgave på universitetet anbefales det at man bruker innsamlet data (i motsetning til en ren teoretisk oppgave). Disse dataene skal analyseres. Det fins utallige analysemetoder som passer til ulike typer data. Én av disse analysemetodene heter M-SWOT, og det er den metoden jeg bruker til min masteroppgave.

M-SWOT brukes til å analysere SWOT-intervjuer. Den er utviklet ved Psykologisk institutt ved UiO, av Cato Bjørkli, Roald Bjørklund og Thomas Hoff, samt minst et titalls masterstudenter, over flere år.

Når intervjuene er ferdig transkribert, skal man ifølge M-SWOT trekke ut utsagn (en prosess som er kjent som unitizing på engelsk). Disse utsagnene blir så plassert under hverandre i SPSS eller Excel. Bortover har man flere modeller som disse utsagnene skal krysses av i.

Den første “modellen” er SWOT, hvor bokstavene står for Strenghts, Weaknesses, Opportunities og Threats. Alle utsagn skal inn i én av disse kategoriene (noen ganger bruker man også en R-kategori, altså rest eller residual, for utsagn som bare ikke passer inn).

Så har man den teoretiske modellen som den aktuelle forskningen handler om (M’en i M-SWOT). Modellene man bruker har gjerne flere kategorier, og man krysser av i disse kategoriene hver gang et utsagn handler om den kategorien. Hvert utsagn kan kun kodes i én kategori.

Til slutt, legger man sammen antallet utsagn som har falt i hver kategori, og da kan man si noe om hva intervjuobjektene er opptatt av. Dette sammenlignes opp mot fordelingen av S, W, O og T, og da kan man også si noe om bl.a. hvor positive/negative disse holdningene er.

Dette var en overfladisk introduksjon til hva M-SWOT-analyse er. Det kommer mer under taggen m-swot i tiden fremover til oppgaveinnlevering i mai.

Metodologiske kvaler II

For snart tre uker siden strevde jeg med å finne en god definisjon på hva som er et utsagn, slik at jeg får en god intrarater (eller riktigere, intrajudge) reliabilitet på utsagnsuttak. Men jeg har lenge hatt en mistanke om at selv ikke en god definisjon er nok.

Jeg kan godt øve meg slik at jeg trekker ut utsagn på samme måte hver gang. Det er noe som delvis kommer med trening. Problemet er interjudge-reliabilitet. Dersom en annen person skulle ta utgangspunkt i det samme datasettet som jeg har (intervjuene), ville vedkommende komme fram til andre konklusjoner hvis det er lav interjudge-reliabilitet på utsagnsuttak.

Man har et prinsipp i forskningen kalt replikabilitet, som betyr at en studie bør komme fram til samme resultater hvis den gjentas helt likt.

Nå har jeg rekruttert Lars-Martin fra “Lille-Arb.Org.” (2010/12-kullet). Han fulgte det jeg trodde var en god definisjon, og han fikk trening, men allikevel kom vi fram til 63,6 % enighet. En revisjon av definisjonene økte enigheten til 68,9 %. Med tanke på at jeg siktet på 90 % så er de resultatene jeg har fått ganske dårlige. Det sier noe om at utsagnsuttak kan være en svært subjektiv vurdering, og da må jo spørre seg om ikke forskning basert på utsagn fra intervjutranskripsjoner har dårlig validitet.

Metodologiske kvaler (Hva er et utsagn?)

Nå er jeg ferdig med å transkribere alle intervjuene mine. Jeg har fremdeles litt kvalitetssjekk å gjøre på enkelte av transkripsjonene, men kan sette i gang med neste steg av forskningen, som er å trekke ut utsagn.

Utsagn er de ordene, setningene eller avsnittene jeg senere skal kategoriseres etter mønster fra en sikkerhetsklimamodell. Jeg har siden flere uker før juleferien samlet sammen alt jeg finner av definisjoner på et utsagn, og trukket ut de viktigste fellesnevnerne. Det førte til en (foreløpig) definisjon: The smallest meaningful unit that concerns a separable, coherent theme.

Den enorme utfordringen akkurat nå er å få god reliabilitet på uttak av utsagn. I går tok jeg ut utsagn fra 3 avsnitt. I dag så jeg på to av de samme avsnittene med nye øyne, og prøvde å ta ut utsagn uavhengig av hva jeg gjorde i går. Og her kommer problemet: Det er forskjell på hva jeg så på som utsagn i går og i dag.

Noe er selvfølgelig likt. Det er de tingene jeg er helt sikre på er utsagn, nemlig ting informantene har sagt som går rett inn i sikkerhetsklimamodellen. Det er i tvilstilfellene at problemet dukker opp. Jeg har trukket ut utsagn av ulik lengde, med ulik start- og sluttpunkt, og ulikt antall utsagn.

Gruble-gruble…

Disse tre tingene henger nok sammen, og koker ned til hvordan jeg definerer starten og slutten på et utsagn. Men hvordan gjør man det?

Mer grubling… En lunsjpause og en kopp kakao senere finner jeg en foreløpig løsning:

Starten på et utsagn er der informanten starter å snakke om et nytt tema. Da må jeg svare på et nytt spørsmål: Hva er et tema? Hvordan vet jeg at en ting er et tema, mens et annet ikke er det?

På videregående hadde vi en usedvanlig flink engelsklærer, Margret, som hadde en effektiv metode for å skille verdifull formidling fra svada. Hver gang hun kom over et poeng, satte hun et “tick” i margen. Dersom vi hadde ticks på alle linjene, og gjerne flere ticks på hver linje, så visste vi at vi hadde gjort en god jobb.

Og der ligger nøkkelen til hva som er et nytt tema. Dersom det informanten sier er et poeng, så kan det regnes som et tema, og dermed som et utsagn.

Så i praksis sitter jeg igjen med en definisjon som sier at et utsagn er Each meaningful, separable point.

13 prinsipper for god design: Mentale modeller (Del 2/4)

Jeg fortsetter forrige post om de 13 prinsippene for god design. Denne gangen tar jeg for meg design for mentale modeller.

Mentale modeller er et fancy ord for hvordan mennesker tror noe fungerer. For eksempel, så ser man på tiden som en linje som går fra venstre mot høyre (i vestlig tenkning. I Østen ser man kanskje på tid som en sirkel, litt som årstidene). Design som passer de mentale modellene blir lettere å oppfatte og lettere å jobbe med.

Prinsipp 6: Den blå bakgrunnen ligner på horisonten.

Mentale modeller
Prinsipp nr. 6 (Utseenderealisme): En indikator skal se ut som den variabelen den representerer. I bildet til høyre ser man at det blå området lett kan forstås som himmel, og det sorte som land. Indikatoren blir dermed intuitivt forståelig, selv for folk som ikke kan fly.

Prinsipp nr. 7 (Bevegelsesrealisme): Dette ligner på forrige prinsipp, men handler om bevegelse. Hvis du fyller opp en vannkoker med vann, så bør streken på siden som viser antall desiliter stige i samme retning (oppover) og i takt med hvor full den blir. En flyradar som viser hvor alle fly i luftrommet befinner seg bør gjøre dette som piler som beveger seg (grafisk), og ikke kun med koordinater (tall).

Jeg fortsetter i morgen med designprinsipper tilpasset menneskers oppmerksomhet.

13 prinsipper for god design: Perseptuelle prinsipper (Del 1/4)

Nå i juleferien koser jeg meg med boken An Introduction to Human Factors Engineering av Wickens, Lee, Liu og Becker som er skrevet for ingeniører.

Et av kapitlene handler om god og brukervennlig design av display (f.eks. GPS-navigasjon eller instrumenter på fly). Ifølge forfatterne skal god design hjelpe brukeren til å gjøre oppgaven bedre og raskere. De presenterer 13 prinsipper. Ikke alle kan oppfylles samtidig, og noen kan iblant være i konflikt med andre prinsipper, men dette er ting man i det minste bør ha tenkt på når man leverer et ferdig produkt.

Prinsippene deles i 4 grupper etter hva designet skal støtte: persepsjon, mentale modeller, oppmerksomhet og hukommelse. For enkelthets skyld deler jeg dem opp i fire bloggposter.

Perseptuelle prinsipper (om hvordan man oppfatter ting)
Prinsipp nr. 1 (Tydelighet): Tekst skal være lesbar, tydelig og forståelig. Lydsignaler skal være lett å høre. Dette er et svært grunnleggende prinsipp, og viktigheten er egentlig selvforklarende.

Prinsipp nr. 2 (Unngå bedømming uten noe å sammenligne med): Når signalet kan ha flere enn 5-7 ulike nivåer (tonehøyde, lydstyrke, fargetone) vil mennesker ha vanskeligheter med å anslå nivået uten noe å sammenligne med. Du kan f.eks. høre forskjell på tonen C og tonen C# hvis du hører dem etter hverandre, men hvis du kun hører én av dem er det mye vanskeligere å vite hvilken du hører (med mindre du er en veltrent musiker).

Prinsipp nr. 3 (Design for top-down-prosessering): Folk ser det de er vant til å se etter. Hvis noe uforutsett skjer, bør dette støttes med ekstra “bevis”, slik at man raskere skjønner at man bør se etter noe unormalt.

Prinsipp 4: Det er dessverre ikke alltid nok å presentere viktig informasjon gjennom 2 kanaler. Her er Homer Simpson uoppmerksom på både lyd- og lys-signaler.

Prinsipp nr. 4 (“Redundancy gain”. Ja, hvordan skal man oversette noe sånt? Det blir noe sånt som “Overflødighet er en fordel”) : Motvirk forstyrrelser ved å presentere viktig informasjon gjennom flere kanaler. Kanalpar kan være lyd og bilde, lyd og farge, farge og plassering, o.s.v. De forstyrrelsene som påvirker én kanal påvirker ikke en annen kanal. Dersom det er mye bakgrunnsstøy, vil man kanskje overse en lydalarm, men oppdage at noe er galt når et rødt lys blinker.

Prinsipp nr. 5 (Likhet fører til forveksling): Sørg derfor for tilstrekkelig forskjell mellom indikatorer som kan forveksles. I fly, har man f.eks. noe som heter altitude (høyde) og attitude (helning). Disse ordene kan forveksles både det øyeblikket man leser viserne og senere når man prøver å huske hva en viser sa. Derfor bør viserne være forskjellige.

Neste post handler om mentale modeller.

Første forelesning i metode

Forelesningen som nesten ble avlyst

Metodeforelesningen som vi skulle besøke ble til vår store skuffelse avlyst for oss p.g.a. plassmangel fordi forelesningen ble flyttet fra Aud 4 til Seminarrom 4. Tilfeldigvis gikk Pål Ulleberg forbi mens vi prøvde å finne en løsning nede i Kafé Åse (som begynner å bli klassens faste møtested).

Ulleberg sa vi kunne delta på forelesningen hvis vi klarte å finne et større rom, men det hadde vi tenkt på allerede og søket var i gang. Aud 3 var ledig selv om det var ført opp som opptatt. Ulleberg avbrøt forelesningen og flyttet sin vanlige tilhørerskare dit, hvor master i arborg satt og ventet. For en klasse! Vi løser alle problemer!

Forelesningen – Måling

Tema var måling, og hvordan man lager gode målinger. Min konklusjon er kanskje ikke statistisk signifikant, men Ulleberg er en god foreleser. Notatene egner seg best som en separat bloggpost (her og her).

Etter forelesningen kom jeg akkurat tidsnok til gratis bløtkake i Informatikkbygningen (Dagen@IFI).