Tag Archives: situasjonsbevissthet

13 prinsipper for god design: Oppmerksomhet (Del 3/4)

Tidligere har jeg omtalt prinsipper for å tilpasse design til brukerens persepsjon og mentale modeller. Denne gangen presenterer jeg de tre neste prinsippene, som handler om design tilpasset menneskers oppmerksomhet.

Oppmerksomhet
Prinsipp nr. 8 (Minimér kostnad for å skaffe info): Informasjon bør være lett tilgjengelig, slik at den blir brukt. Hvis bilens driftstoffmåler ligger ved tanken, vil ikke sjåføren ha noen annen måte å sjekke tanken på enn å stanse bilen, gå ut, og lese av nivået. Hvis den derimot ligger på dashbordet vil sjåføren kunne bruke informasjonen aktivt i kjøringen, og planlegge stopp ved bensinstasjon før bilen går tom for drivstoff.

Prinsipp nr. 9 (Instrumenter som brukes samtidig bør være nær hverandre): Å skifte fokus fra et instrument til et annet har en tidskostnad. Derfor er det lurt at instrumenter som brukes ofte plasseres nær hverandre. Dette er spesielt viktig med instrumenter som man holder øye med samtidig. Men nærhet trenger ikke være fysisk. Det kan også være lik farge på instrumentene, eller streker som binder dem sammen. Samtidig må man være forsiktig slik at dette ikke er i konflikt med prinsipp nr. 1, nemlig tydelighet.

Prinsipp nr. 10 (Bruk flere typer informasjon): Det kan være slitsomt å bearbeide kun én type informasjon, som f.eks. tekst (tenk bare på tykke fagbøker uten noe illustrasjon). Noe av informasjonen bør presenteres med lyd, noe med tekst, andre med farger o.s.v.

Hva Homer Simpson kan lære oss om situasjonsbevissthet

Teorien

Situasjonsbevissthet er en forståelse av hva som foregår rundt deg som er av betydning for det du jobber med. Eller for å bruke en litt mindre vitenskapelig, men mer beskrivende definisjon: Situasjonsbevissthet er det Homer Simpson normalt ikke har når han sitter i kontrollrommet på Mr. Burns atomkraftverk.

Den mest beskrevne situasjonsbevissthetsmodellen som jeg har kommet over til nå er Endsley sin, fra 1995. Den sier at situasjonsbevissthet består av tre nivåer:

  1. Persipere (oppdage, sanse) ting som er av betydning for oppdraget
  2. Slå sammen alle disse inntrykkene til en forståelse av hva dette betyr for oppdraget
  3. Forutse hva som kommer til å skje videre (basert på 1. og 2.)

Hvordan kan dette redde liv? Erfarne fagfolk kan nok svare bedre på dette, men jeg ser for meg at dette kan ha innvirkning på hvordan man utformer et kontrollrom i f.eks. et kjernekraftverk.

Manglende situasjonsbevissthet

Nivå 1-feil: Homer persiperer ikke advarselen om "Imminent meltdown"

Hva kan vi lære av Homer Simpson?

Sett at det dukker opp et stort problem (temperaturen øker på et sted som burde være kjølig). For at operatøren skal kunne forhindre nedsmelting (typisk feil med atomkraftverk i tegnefilmer), må han først oppdage at noe er galt. I det første bildet, har Homer ennå ikke kommet til nivå 1.

Situasjonsbevissthet kombinert med hjelpeløshet

Nivå 2-feil: Homer har oppdaget en feil, men aner ikke hva han skal gjøre

Når operatøren har persipert en feil ved noe som er av betydning for oppdraget (se bilde nr. 2), har man nådd nivå 1. Ideelt, skal man reagere med fatning. Man prøver å forstå situasjonen (nivå 2) og gjøre noe konstruktivt med problemet. For med vilje å kunne gjøre noe konstruktivt, må man ane hva som skjer (i fremtiden) hvis man velger det ene eller det andre.

Kjapp vurdering av Endsleys teori

Utfra hva jeg har lest så langt, så må nivå 1 være oppnådd før nivå 2, og disse to nivåene er nødvendig for nivå 3. Men jeg tror at d

et skal kunne gå an å “skippe” nivå 2. I bilde nr. 2 har Homer oppdaget en feil. Han aner ikke hva det betyr, men det kan godt hende han velger å stikke av fordi han vet at anlegget kommer til å gå i lufta.

Til Endsleys forsvar, kan det sies at dette ikke er en detaljert forutseelse. For å kunne forutse en sekvens av hendelser må man ha en forståelse av hvordan hendelser henger sammen.