Tag Archives: tips

Hvordan italienske tomater reddet masteroppgaven min

Pomodoro-teknikken har sitt navn fra denne typen kjøkkenklokke som teller ned sekundene du har til rådighet

Hvis man ønsker å skrive en god masteroppgave, er man avhengig av god selvdisiplin. Man må bruke tiden man har til rådighet på en effektiv måte. En teknikk for å oppnå dette er Pomodoro-teknikken, som jeg selv har brukt.

Slik jeg har forstått og brukt Pomodoro-teknikken, så er det en konsentrasjonsteknikk basert på tidsdisponering. Kort sagt, går den ut på at man har en 30-minutters arbeidssyklus hvor man jobber i 25 minutter og tar pause i 5.

I de 25 minuttene skal man kun jobbe med én oppgave. Multitasking er fy-fy. Dersom du sitter fast, skal du ikke hoppe over på noe annet. Vær forøvrig nøye med når du tar pause. Det er fristende å fortsette når man først har kommet i en god flyt, men stopper man arbeidet mens man er i flyt, vil man være motivert for å ta opp igjen arbeidet etter 5 minutters pause. Dersom man jobber til man stopper opp, og så tar en pause, så er det faktisk tyngre.

Personlig, fulgte jeg ikke Pomodoro-teknikken slavisk, og ikke over særlig lang tid. Jeg brukte den for å lære meg å konsentrere meg umiddelbart, og den arbeidsrytmen jeg innarbeidet gjennom Pomodoro-teknikken var faktisk en god måte å oppnå umiddelbar konsentrasjon på. Nå og da, når jeg synes det blir vanskelig å konsentrere seg, tar jeg frem Pomodoro-teknikken igjen.

Dette er egentlig all info man trenger for å komme i gang, men er du nysgjerrig på mer, finner du mer om teknikken her.

Advertisements

M-SWOT: Teoriutvikling eller måling?

Min post nr. 100 tenkte jeg å dedikere til en viktig avgjørelse man kan glemme å ta når man bruker M-SWOT-metoden.

Er du en konsulent eller masterstudent som skal bruke M-SWOT så er følgende veldig viktig å være oppmerksom på: Det finnes to hovedbruksområder for M-SWOT. Disse er teoriutvikling (TU) og klima-/meningsmåling (KMM). Dette er kjempeviktig for arbeidsmengden du får i etterkant.

Du kan nemlig variere arbeidsmengden gjennom måten du trekker ut utsagn på, og de valgmulighetene du har er avhengig av om du driver med TU eller KMM. Derfor er det smart å være bevisst på hva du vil med M-SWOT før du setter i gang.

Til deg som ikke gidder lese hele innlegget – her er hovedpoenget: Hvis du bare skal kjøre en KMM kan du definere utsagn som avsnitt istedenfor “minste meningsbærende enhet”, og slippe blodslitet med å kode tusenvis av utsagn.

KMM er enklest. Der har du en modell du vet du stoler på og som du har tenkt å bruke til å måle noe. TU er verre. Der er du skeptisk til modellen, og du må derfor også samle opp utsagn som ikke faller inn i modellen.

Hittil har M-SWOT-brukere definert et utsagn som noe sånt som “den minste meningsbærende enheten som sier noe om temaet som studeres”. Min forskning har demonstrert at det er svært lav reliabilitet på uttak av utsagn som følger slike subjektive definisjoner. Men grunnen til at det “må” være såpass små utsagn er regelen om at et utsagn bare kan kodes én gang.

Murphy & Ciszewska-Carr (2005) kom også fram til samme konklusjon, nemlig lav interjudge-reliabilitet på utsagnsuttak. De skiller mellom semantisk (meningsbærende) og syntaktisk (setninger, avsnitt) utsagnsuttak. Kort sagt, sier de at da det hadde liten effekt på kodingen at de byttet fra semantisk til syntaktisk utsangsuttak. Men det skyldes delvis at informantene deres var veldig strukturerte i tekstene de skrev (intervjuobjekter hopper mer mellom tema), og at de hadde nesten like mange syntaktiske som semantiske utsagn. Også de fulgte regelen om at et utsagn kun kan ha én kode.

“Har du lyst, har du lov”
Og her kommer den nye tanken i M-SWOT-sammenheng: Du har faktisk lov til å kode et (syntaktisk / avsnitt) utsagn i flere kategorier. Hvis en kategori dukker opp flere ganger i det samme utsagnet, vel, så skriv antallet ganger temaet dukker opp! Da slipper du å kode tusenvis av utsagn, og du slipper å bruke tid på å gruble over om nøyaktig hvor du skal avslutte et utsagn og starte det neste.

Sorry-borry, dette funker bare for KMM.
Da har du en modell du “vet” er sann. Hvis du derimot driver og tester ut et modell i en ny setting (TU) slik jeg gjør i min masteroppgave, så er det viktig å også trekke ut de utsagnene som ikke passer med modellen. Så en TU må nødvendigvis være mer krevende enn en KMM.

Konsekvenser for reliabiliteten
Murphy & Ciszewska-Carr har rapportert at det å velge ut avsnitt er en langt mer reliabel måte å trekke ut utsagn på. I deres tilfelle brukte de skrevet tekst. I intervjuer blir det litt verre; mennesker snakker jo ikke i avsnitt. Likevel transkriberer vi inn avsnitt eller setninger der informanten tar en pause, eller starter på et nytt tema, eller der vi føler for det. Resultatet er at den potensielle feilkilden (og den tilhørende reliabilitetssjekken) blir forskjøvet til transkriberingsstadiet! Derfor må man operasjonalisere avsnitt (eller setninger).

Samtidig er det et annet reliabilitetsproblem som dukker opp. Hvis du kan kode et utsagn i flere kategorier, så begynner reliabiliteten å dreie seg om hvor mange koder du og din interrater ser i hvert utsagn. Ja, så har du det gamle spørsmålet om hvilke koder dere har satt på utsagnene også.

Oppsummering
Så kort oppsummert, kan du redusere arbeidsmengden og øke utsagns-reliabiliteten ved å velge ut større utsagn basert på syntaktiske kriterier, men må betale litt for det ved å se på en annen type reliabilitet.

Hvordan skrive en god masteroppgave

I forrige uke var det flere kom hit ved å søke på “hvordan få A på masteroppgaven” o.l. Siden det er interesse for det, og siden jeg selv trenger å reflektere over hva jeg har gjort bra og dårlig, kommer det noen tips fremover. Første i rekken er: PLANLEGG!

Oppsummering for de som ikke gidder å lese alt (tilfeldig rekkefølge):

  1. Lag en oversiktlig mappestruktur.
  2. Bruk beskrivende filnavn for å finne fram lettere.
  3. Lag en liste over alle oppgaver du har å gjøre. Hold den oppdatert.
  4. Tidsbuffer: Folk bruker ofte lang tid på å svare.
  5. Sett av tid til å skrive godt.
  6. Ha alltid en Plan B.
  7. Skippertak er greit, men ta skippertaket tidlig. Ta gjerne flere skippertak.

Disse tipsene gjelder ikke bare bacheloroppgaver, masteroppgaver eller doktorgradsavhandlinger, men mange andre typer krevende oppgaver. Jeg har et tilsvarende system for planelggingen av Vikingkonferansen, som tilfeldigvis er samtidig som innlevering av masteroppgaven.

Litt moraliserende pekefinger først
Backup! Før jul leste jeg en melding i Universitas’ sms-spalte hvor en student tryglet om at de som fant/stjal minnepinnen hennes med hele masteroppgaven skulle levere den tilbake. Er det så vanskelig?! PCene på universitetet er stabile og har nok med lagringsplass. Bruk minnepinne og gjerne en hjemme-PC, og legg sikkerhetskopier på forskjellige steder.

Arbeidsplan
Lag en fil hvor du lister opp alt som må gjøres fra start til slutt. Hver gang du kommer på en ny oppgave, skriv den inn i filen. Jeg har en utskrift hvor jeg krysser ut oppgaver jeg blir ferdig med. Dermed får jeg en viss oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som er igjen, pluss at det er motiverende å krysse ut ting jeg har jobbet mye med.

Ha orden på filsystemet ditt. Jeg har nå over 300 MB med viktige filer, men jeg vet nøyaktig hvor alle filene er. Lag en mappe for artikler, for tekst du har skrevet, for datamateriale, analyse o.s.v. Ha beskrivende filnavn, f.eks. “Hoff (2009) SWOT-artikkel interessant metode-del.pdf”. Da slipper du å åpne filen for å finne fram til artikkelen du leter etter. Denne nyttige formen for OCD kan jeg takke min gamle kollega Therese for, som sammen med meg brukte 2 mnd på å få orden på filsystemet på den gamle jobben min.

Legg inn en tidsbuffer når planen involverer andre. Folk svarer ikke alltid umiddelbart på e-poster, og de har kanskje ikke tid til å møte deg før i neste uke. Og vet du hva? Ingen andre enn deg (og kanskje din veileder) føler seg stresset av fristene dine. Hvordan påvirker det arbeidsplanen din? Hva kan du gjøre for å motvirke denne typen forsinkelser?

Ha en plan B for kritiske stadier av prosjektet ditt. Jeg har egentlig vært heldig med at Jernbaneverket har vært så positive. Flere av mine klassekamerater har mistet enorme mengder med respondenter nå rundt juletider. De må forbrenne tid og frustrasjon på å finne nye respondenter. Hvis man har en backup-plan i en slik situasjon, så blir livet litt lettere.

Det er viktig at du skriver forståelig, uten å skrive for mye. En masteroppgave på 200 sider er ikke imponerende hvis du like godt kunne skrevet den på 50 sider med et mer presist språk. Sett av tid til skriving, både underveis (!) og ekstra tid mot slutten.

Det er ikke noe galt med skippertak; Det er bare timingen som ofte er ille. Georg i klassen har satt standarden som flere av oss har begynt å følge. Vi tar skippertakene nå, lenge før vi trenger å ta dem. Dermed kan vi ta flere skippertak.

Har du andre tips rundt planlegging eller det å skrive en god masteroppgave, er jeg interessert i å høre i kommentarfeltet.

13 prinsipper for god design: hukommelse (Del 4/4)

I fjerde og siste del av postene om human factors designprinsipper serverer jeg tre prinsipper som tar hensyn til folks hukommelse.

Hukommelse
Prinsipp nr. 11 (Reduser presset på hukommelsen. Bruk visuell informasjon). Hvis man skal ha mange like tall i hodet på én gang, vil man før eller siden gjøre en kommafeil, en desimalfeil eller blande sammen tallene. Skal man f.eks. sammenligne to tall er det greit at de blir presentert samtidig, slik at man slipper å huske det ene. Ofte (men ikke alltid) er såkalt “knowledge in-the-world” mer brukervennlig enn “knowledge in-the-head”. Dette gjelder imidlertid ikke informasjon man kan utenat. Da er det mye raskere å huske på det enn å lete frem informasjonen i en komplisert meny.

Prinsipp nr. 12 (Hjelp til med prediksjon): Det å se fremover “stjeler” tankekraft som kan brukes til andre oppaver. Sånn sett, egner dette prinsippet seg mer under oppmerksomhet, men nå ville forfatterne det annerledes. Dette prinsippet kan lett illustreres med et eksempel fra GPS-verdenen. De som har brukt GPS i bil kjenner nok til en stemme som sier “In 300 metres, turn left”. Dette hjelper sjåføren med å forberede seg til neste sving. Det er mye bedre enn å måtte titte på GPSen hele tiden for å kjøre forbi den godt skjulte sideveien. Men dette må igjen balanseres mot andre prinsipper – det er f.eks. ikke behov for å gjenta denne beskjeden for hver 50. meter.

GPS er bra, men iblant får man litt for mange retningslinjer å forholde seg til.

Prinsipp nr. 13 (Konsistens): Langtidshukommelsen vår kan iblant få oss til å reagere på måter som ikke lenger er passende. Derfor bør man i størst mulig grad designe slik at en handling fører til det resultatet man forventer fra tidligere erfaring.

I Norge vender de aller fleste inngangsdører utover (p.g.a. rømningsveier og brannsikkerhet, antar jeg), men innimellom kommer man til steder hvor døren går motsatt vei. Da innser man hvor vant man er med at dører åpnes i den ene retningen. Dette prinsippet gjelder mye annet enn dører også. F.eks. så er rødt lys tegnet på stopp uansett hvor i verden du er, og i alle industrier jeg har vært borti. Ikke så lurt å være innovativ på den fronten, altså. Plassering bør også være konsistent. Blinklysvippestaven er alltid til venstre for bilrattet.

Visste du at de fleste flyene har en standard plassering av de fire viktigste instrumentene? De tre øvre instrumentene og det nede i midten plasseres i en fast rekkefølge kalt "basic T".

Dette var siste post i miniserien om designprinsipper. Prinsippene er hentet fra boken An Introduction to Human Factors Engineering.

1) Perseptuelle prinsipper
2) Mentale modeller
3) Oppmerksomhet
4) Hukommelse

13 prinsipper for god design: Oppmerksomhet (Del 3/4)

Tidligere har jeg omtalt prinsipper for å tilpasse design til brukerens persepsjon og mentale modeller. Denne gangen presenterer jeg de tre neste prinsippene, som handler om design tilpasset menneskers oppmerksomhet.

Oppmerksomhet
Prinsipp nr. 8 (Minimér kostnad for å skaffe info): Informasjon bør være lett tilgjengelig, slik at den blir brukt. Hvis bilens driftstoffmåler ligger ved tanken, vil ikke sjåføren ha noen annen måte å sjekke tanken på enn å stanse bilen, gå ut, og lese av nivået. Hvis den derimot ligger på dashbordet vil sjåføren kunne bruke informasjonen aktivt i kjøringen, og planlegge stopp ved bensinstasjon før bilen går tom for drivstoff.

Prinsipp nr. 9 (Instrumenter som brukes samtidig bør være nær hverandre): Å skifte fokus fra et instrument til et annet har en tidskostnad. Derfor er det lurt at instrumenter som brukes ofte plasseres nær hverandre. Dette er spesielt viktig med instrumenter som man holder øye med samtidig. Men nærhet trenger ikke være fysisk. Det kan også være lik farge på instrumentene, eller streker som binder dem sammen. Samtidig må man være forsiktig slik at dette ikke er i konflikt med prinsipp nr. 1, nemlig tydelighet.

Prinsipp nr. 10 (Bruk flere typer informasjon): Det kan være slitsomt å bearbeide kun én type informasjon, som f.eks. tekst (tenk bare på tykke fagbøker uten noe illustrasjon). Noe av informasjonen bør presenteres med lyd, noe med tekst, andre med farger o.s.v.

13 prinsipper for god design: Mentale modeller (Del 2/4)

Jeg fortsetter forrige post om de 13 prinsippene for god design. Denne gangen tar jeg for meg design for mentale modeller.

Mentale modeller er et fancy ord for hvordan mennesker tror noe fungerer. For eksempel, så ser man på tiden som en linje som går fra venstre mot høyre (i vestlig tenkning. I Østen ser man kanskje på tid som en sirkel, litt som årstidene). Design som passer de mentale modellene blir lettere å oppfatte og lettere å jobbe med.

Prinsipp 6: Den blå bakgrunnen ligner på horisonten.

Mentale modeller
Prinsipp nr. 6 (Utseenderealisme): En indikator skal se ut som den variabelen den representerer. I bildet til høyre ser man at det blå området lett kan forstås som himmel, og det sorte som land. Indikatoren blir dermed intuitivt forståelig, selv for folk som ikke kan fly.

Prinsipp nr. 7 (Bevegelsesrealisme): Dette ligner på forrige prinsipp, men handler om bevegelse. Hvis du fyller opp en vannkoker med vann, så bør streken på siden som viser antall desiliter stige i samme retning (oppover) og i takt med hvor full den blir. En flyradar som viser hvor alle fly i luftrommet befinner seg bør gjøre dette som piler som beveger seg (grafisk), og ikke kun med koordinater (tall).

Jeg fortsetter i morgen med designprinsipper tilpasset menneskers oppmerksomhet.

13 prinsipper for god design: Perseptuelle prinsipper (Del 1/4)

Nå i juleferien koser jeg meg med boken An Introduction to Human Factors Engineering av Wickens, Lee, Liu og Becker som er skrevet for ingeniører.

Et av kapitlene handler om god og brukervennlig design av display (f.eks. GPS-navigasjon eller instrumenter på fly). Ifølge forfatterne skal god design hjelpe brukeren til å gjøre oppgaven bedre og raskere. De presenterer 13 prinsipper. Ikke alle kan oppfylles samtidig, og noen kan iblant være i konflikt med andre prinsipper, men dette er ting man i det minste bør ha tenkt på når man leverer et ferdig produkt.

Prinsippene deles i 4 grupper etter hva designet skal støtte: persepsjon, mentale modeller, oppmerksomhet og hukommelse. For enkelthets skyld deler jeg dem opp i fire bloggposter.

Perseptuelle prinsipper (om hvordan man oppfatter ting)
Prinsipp nr. 1 (Tydelighet): Tekst skal være lesbar, tydelig og forståelig. Lydsignaler skal være lett å høre. Dette er et svært grunnleggende prinsipp, og viktigheten er egentlig selvforklarende.

Prinsipp nr. 2 (Unngå bedømming uten noe å sammenligne med): Når signalet kan ha flere enn 5-7 ulike nivåer (tonehøyde, lydstyrke, fargetone) vil mennesker ha vanskeligheter med å anslå nivået uten noe å sammenligne med. Du kan f.eks. høre forskjell på tonen C og tonen C# hvis du hører dem etter hverandre, men hvis du kun hører én av dem er det mye vanskeligere å vite hvilken du hører (med mindre du er en veltrent musiker).

Prinsipp nr. 3 (Design for top-down-prosessering): Folk ser det de er vant til å se etter. Hvis noe uforutsett skjer, bør dette støttes med ekstra “bevis”, slik at man raskere skjønner at man bør se etter noe unormalt.

Prinsipp 4: Det er dessverre ikke alltid nok å presentere viktig informasjon gjennom 2 kanaler. Her er Homer Simpson uoppmerksom på både lyd- og lys-signaler.

Prinsipp nr. 4 (“Redundancy gain”. Ja, hvordan skal man oversette noe sånt? Det blir noe sånt som “Overflødighet er en fordel”) : Motvirk forstyrrelser ved å presentere viktig informasjon gjennom flere kanaler. Kanalpar kan være lyd og bilde, lyd og farge, farge og plassering, o.s.v. De forstyrrelsene som påvirker én kanal påvirker ikke en annen kanal. Dersom det er mye bakgrunnsstøy, vil man kanskje overse en lydalarm, men oppdage at noe er galt når et rødt lys blinker.

Prinsipp nr. 5 (Likhet fører til forveksling): Sørg derfor for tilstrekkelig forskjell mellom indikatorer som kan forveksles. I fly, har man f.eks. noe som heter altitude (høyde) og attitude (helning). Disse ordene kan forveksles både det øyeblikket man leser viserne og senere når man prøver å huske hva en viser sa. Derfor bør viserne være forskjellige.

Neste post handler om mentale modeller.