Tag Archives: UiO

Studentrapport påvirker UiOs omdømmearbeid

I går og i dag har Psykologisk institutt installert flere 52″ informasjonsskjermer rundt om på bygget. Disse kommer til å vise hva som skjer på instituttet og ellers på universitetet. Slike skjermer var ett av tiltakene vi anbefalte i rapporten vår for Kommunikasjonsavdelingen ved UiO for å styrke UiOs omdømme blant nåværende studenter.

Ellers, har UiOs nettsider fått et sårt etterlengtet ansiktsløft. Ikke bare er det grafiske blitt mer tiltalende; nå publiseres aktuelle forskningsnyheter på forsiden (tiltak fra vår rapport). Arrangementer fra hele universitetet er oversiktlig presentert. Videre har det blitt gjort et bedre arbeid i å presentere yrkesmuligheter etter studiene (tiltak fra vår rapport) ved å intervjue tidligere studenter. Her er det fortsatt varierende kvalitet, men det er absolutt en god start. Nå fremstår UiO som et mye bedre universitet.

Selv om disse endringene ikke kan tilskrives vår rapport alene, er det lite tvil om at vi har bidratt til å ta omdømmearbeidet til UiO et steg videre.

Advertisements

Hukommelsesforskning ved Psykologisk institutt

IllustrasjonsbildeFredag hadde Aftenposten en artikkel om hvordan det nå er påvist at daglige hukommelsesøvelser fysisk endrer hjernebarken etter bare åtte uker.

Metoden er en gammel innprentingsteknikk kjent fra romersk retorikk, og er sakset inn fra Aftenpostenartikkelen:

1) Se for deg en rute gjennom huset til foreldrene dine med ti steder eller punkter. La det være en logisk rekkefølge mellom stedene. Sted 1 kan for eksempel være ved inngangsdøren, sted 2 – entreen, og så videre. Du kan fint gå gjennom vegger eller tak for å komme til neste punkt på ruten.
2)
La en venn skrive ned ti tilfeldige ord på et ark.
3) Få vennen din til å lese ordene høyt, med fem sekunders mellomrom. Se for deg første ord på første sted i reiseruten, ord to på sted to, og så videre i den rekkefølgen de leses opp.
4) Se om du kan huske ordene etterpå ved å gå gjennom reiseruten din i hukommelsen.
5) Eksperimenter med å lære nye ting, for eksempel kan du lære deg statsrådene eller landene i Latin-Amerika ved å lage billedlige assosiasjoner av navn (Meltveit Kleppa-en klepp i melposen; Cuba-sigar) og se deretter for deg bildene du lager på ett og ett sted langs ruten.
6) Utvid ruten, eller lag flere ruter. En rute kan brukes på nytt og på nytt, bare husk å «tømme» den iblant.
7) Tren litt hver dag. Slik aktiveres både visuell og verbal hukommelse.

Og forskningen bak? Den kommer fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og har blitt publisert i tidsskriftet Neuro-Image.

Jeg kan legge til at UiO har en masterutdanning i kognitiv nevrovitenskap som er veldig anerkjent i Europa (dette vet jeg bl.a. fordi jeg intervjuet flere av de utenlandske studentene i fjor, ifm. Prosjektforum). Det er så mange studenter som søker seg inn utenfra at hele undervisningen gis på engelsk.

Rogaland fylkeskommune følger i arb.org.studenters fotspor

I dagens nettutgave av Aftenposten ser jeg at Rogaland fylkeskommune skal starte et kurs i universell utforming (UU), rettet mot byggebransjen, i september. Dette er ganske interessant med tanke på at fem av mine klassekamerater i masterlinjen for arbeids- og organisasjonspsykologi på UiO presenterte nettopp dette som avsluttende prosjektoppgave før jul i fjor.

I sitt halvfiktive oppdrag for Statsbygg skulle studentene utvikle et kurs hvor deltakerne skulle ”tilegne seg god kompetanse om universell utforming” og ”være i stand til å gi egne vurderinger av nye offentlige bygninger” (hentet fra rapporten).

Selv om UU er pålagt i alle offentlige nybygg er det så som så med forståelsen og gjennomføringen. Som Linda Nilsen Ask (prosjektleder for oppfølging av fylkesdelplanen for universell utforming) sier, så har de “sett at det kan skje små glipper i selve ferdigstillelsen. Noen tror det er pynt, og vi har sett at ledelinjer har endt opp rett i en søyle i et offentlig bygg.

Så det er absolutt behov for kompetanse om UU, noe bl.a. dr. Cato Bjørkli har tatt tak i i sitt kurs i human factors ved Psykologisk Institutt.

Les artikkelen her.
Kontakt med studentene formidles ved forespørsel.

I dagens nettutgave av Aftenposten ser jeg at Rogaland fylkeskommune skal starte et kurs i universell utforming (UU), rettet mot byggebransjen, i september. Dette er ganske interessant med tanke på at fem av mine klassekamerater i masterlinjen for arbeids- og organisasjonspsykologi på UiO presenterte nettopp dette som avsluttende prosjektoppgave i juletider.

I sitt halvfiktive oppdrag for Statsbygg skulle studentene utvikle et kurs hvor deltakerne skulle ”tilegne seg god kompetanse om universell utforming” og ”være i stand til å gi egne vurderinger av nye offentlige bygninger” (hentet fra rapporten).

Selv om UU er pålagt i alle offentlige nybygg er det så som så med forståelsen og gjennomføringen. Som Linda Nilsen Ask (prosjektleder for oppfølging av fylkesdelplanen for universell utforming) sier, så har de

sett at det kan skje små glipper i selve ferdigstillelsen. Noen tror det er pynt, og vi har sett at ledelinjer har endt opp rett i en søyle i et offentlig bygg.

Les artikkelen her.

Kontakt med studentene formidles ved forespørsel.

Prosjektforum er over – Kommunikasjonsavdelingens reaksjon

Vi fikk “vel bestått” på eksamen i går. I morges besøkte vi Kommunikasjonsavdelingen (KA) ved Universitetet for å legge frem rapporten. Vi har jobbet med problemstillingen “Hva må til for å lykkes med omdømmebygging av UiO, rettet mot studenter og vgs-elever?

Smakebiter på våre funn:

  • Skolebesøksordningen er smart – den bør UiO fortsette med, og utvide til de andre fakultetene.
  • De kvantitative omdømmeundersøkelsene Opinion gjør for UiO er viktige, men utvalget er veldig skjevt og skaper et kunstig positivt bilde av UiOs omdømme hos den tiltenkte målgruppen.
  • Vgs-elever bedømmer læresteders omdømme etter hvor gode de tror “professorene” er.Forsiden av rapporten

Vi har 22 spenstige tiltak som retter seg mot disse funnene. De er pent og pyntelig listet opp i første kapittel av rapporten, som kan leses her (eller se et eksempel nederst).

Det var stor spenning knyttet til hvordan KA ville reagere på tittelen på vår rapport og presentasjon, “UiO: Best, men ingen vet det”. Men KA virket ikke så overrasket over at UiOs omdømme var dårligere enn Opinions kvantitative undersøkelser viser. Det skyldes til dels Burson-Marstellers slakt av UiO i 2008, men de så på næringslivet og politikere, mens vi har sett på en yngre aldersgruppe med et helt annet perspektiv.

Vi har nå blitt bedt om å legge frem rapporten for Studieavdelingen. De jobber mye opp mot videregående-elever. Vi kunne ikke få med rapporten i siste utgave av Universitas før sommeren, da KA ville høre innholdet først. Men Helge Kjøllesdal, vår kontaktperson i KA, skal ha tipset personalavisen Uniforum allerede.

Et av tiltakene går ut på å samle alle nyhetsstrømmene på de ulike instituttenes nettsider inn på en Facebook-side. Den utførlige begrunnelsen finner du i tiltak 21, side 52-53. Her er et forslag laget med bilderedigeringsprogram:

Tiltak 21: Facebookside som samler nyhetsstrømmene fra de ulike instituttene

UiO gjennomfører usability-testing

UiOs nettsider har lenge vært kritisert for å være rotete og stygge, dog innholdsrike. I sitt arbeid med nye nettsider, har UiO nå engasjert NetLife Research til å gjøre en brukerevaluering av sidene.

Her kan du se og kommentere på utkast til sju forskjellige sider. Denne linken er gjort godt synlig på forsiden til UiO, og NetLife har allerede fått en del kommentarer.

Hva kan UiO lære av King Kong?

Jeg synes apekatter er morsomme dyr. Iblant, har vi noe å lære av dem. Faktisk, har HR-sjefer og organisasjonsutviklere i store og viktige institusjoner over hele verden noe å lære av verdens mest kjente apekatt.

I min post 8. februar, nevnte jeg at en visjon må beskrive et spesifikt og ambisiøst mål. Et par luringer kalt Porras og Collins (organisasjonsutviklere) fant på et treffende uttrykk for hva en visjon skulle være: Big, Hairy, Audacious Goal.

Stor, hårete og vågal, som King Kong

Enkelt sagt, går det ut på å lage et stort og vågalt mål. Microsoft sin visjon for snart et par tiår siden er et godt eksempel: “A computer on every desk and in every home”. Ikke bare er det lett å forestille seg hvordan resultatet ser ut – på den tiden visjonen ble lansert, var PCer en luksus som ikke hadde noen kjent praktisk verdi for privatpersoner. Visjonen var vill! Den tok ikke hensyn til hva andre syntes om PCens potensiale.

Så, hva er likheten mellom King Kong og en god visjon?

  • Begge er bestemt når det gjelder hva de vil – King Kong vil ha jenta, og Microsoft vil gjøre folk avhengig av PCer.
  • Begge er kraftfulle: de går rett på, samme hva de støter på.
  • Begge bunner ut i handling: King Kong anser det som sin nye livsoppgave å passe på jenta, og Microsofts livsoppgave er å gjøre PCen til allemanseie.
  • Begge er store, hårete og vågale.

Flere likheter?

Forsker bruker studenter i forskningen

Én måneds erfaring som vitenskapelig assistent er over. I juleferien (som varer i godt over en måned), engasjerte Thomas Hoff omtrent halve klassen til å hjelpe ham med å intervjue, transkribere og skåre intervjuer av designere og de som kjøper designertjenester.

Et slikt initiativ er prisverdig. Selv om vi ikke fikk formelle studiepoeng, har vi fått en meget viktig erfaring. Vi har sett hvordan forskning gjøres i det virkelige liv. Det er mye mer spennende enn å lese om det i en bok, selv vi har hatt gode og interessante metodebøker også. Å lese om bilkjøring kan være interessant, men hva kan/vet du egentlig før du faktisk har kjørt en bil?

Dette er virkelig forskningsdrevet undervisning, som UiO også nevner mer enn én gang i sin strategi. Dette kan vel også kalles undervisningsdrevet forskning. Vi er med på å utvikle M-SWOT-metoden, en metode for innsamling av data (bl.a. folks refleksjoner). Riktignok, skal jo Thomas gå igjennom alt det vi har gjort for å sjekke kvaliteten på arbeidet, men vi har gitt et bidrag etter evne. Det finnes mer ubrukte evner der ute blant studentene.

Flere vitenskapelige ansatte burde følge Thomas sitt eksempel. Det er en vinn-vinn-situasjon. Forskeren får redusert mengden av rutinearbeid (og får dermed styrt mye større prosjekter) mens studentene får en verdifull erfaring som de kan bruke i sin masteroppgave (som igjen hever forskningens nivå).

Studenter burde bli brukt mer til slikt. Avhengig av hvordan min masteroppgave blir, kan jeg tenke meg å bruke andre studenter til bearbeiding av data. Håper det ikke er noen betydelige svakheter ved det (man kan jo dobbeltsjekke dataanalysen i etterkant).

Det kan også nevnes at jeg ble sertifisert til å bruke M-SWOT-metoden. Jeg var gruppeleder for 8 medstudenter i forskningsprosjektet Design supporting interdisciplinary environments. Det er et samarbeid mellom AHO og UiO, og finansiert av Norges forskningsråd.