Tag Archives: variabler

Sjokolade og fotball som medierende variabler i et kjærlighetsforhold

For noen dager siden skrev jeg om avhengige og uavhengige variabler. Men avhengige og uavhengige variabler er ikke de eneste variablene som bør undersøkes i forskning. Et av de tingene som har blitt tatt opp i semestrets forskningsmetodekurs er forskjellen mellom medierende variabler og modererende variabler. Nedenfor er et revidert eksempel jeg brukte for å forklare denne forskjellen for en medstudent:

Alice og Bob har vært sammen i 2 år og forholdet deres går bra. Ser vi kun på Alice og Bob i denne “ligningen”, så kan vi konkludere med at Alice og Bob er glad i hverandre:
So far so good. Men akk, hadde verden bare vært så enkel! La oss se nærmere på forholdet. Alice er glad i sjokolade, og hater fotball. La oss nå anta at Bob er kynisk og manipulerende. Han vet at Alice er glad i sjokolade, og hver gang de møtes har han med en boks med sjokolade til henne. Alice tror hun liker Bob, men egentlig er hun bare glad for at hun får sjokolade:
Da er sjokoladen en medierende variabel. Alice sin kjærlighet til Bob virker utelukkende gjennom sjokoladen. Hun tror hun ser Bob, men ser egentlig bare sjokoladen. Så trist :(

Men dette er jo ikke helt normalt. Alice har nok noen følelser for Bob også (men hun er fremdeles mest glad i sjokoladen):
Så i det første eksemplet hadde vi et enkelt forhold, slik vi ofte undersøker når vi bare bruker avhengige og uavhengige variabler. I det andre eksemplet var sjokolade en medierende variabel. I det tredje eksemplet har vi noe som kalles en delvis medierende variabel. Det betyr at Alice  er glad i Bob, men at det meste av kjærligheten går gjennom sjokoladen som en mediator.

Modererende variabler
Sett at Alice ikke bryr seg noe særlig om sjokolade. Hun syns bare sjokolade er ålreit. La oss også anta at forholdet mellom Alice og Bob er ekte. De er oppriktig glad i hverandre, og vi er tilbake til utgangspunktet vårt:En dag, mens Alice tar seg en kaffepause, sniker Bob seg inn på lesesalen til Alice og legger igjen en boks sjokolade, med en PostIt-lapp hvor det står “Til Alice, fra Bob” (romantiske brev er ikke Bobs spesialitet). Alice kommer tilbake, ser gaven, og blir glad. Hun tenker for seg selv at “Bob tenker på meg og tar vare på meg. Han er så god å ha” og blablabla. Med andre ord, så har gaven styrket forholdet mellom Alice og Bob:

Dette er veldig forskjellig fra eksempel 3 (delvis medierende)! Her virker sjokoladen inn på det allerede eksisterende forholdet mellom Alice og Bob. Sjokoladen kan ikke utøve sin kraft dersom Alice ikke hadde vært glad i Bob, for nå syns hun bare sjokolade er ålreit. I en (delvis) medierende situasjon er Alice glad i Bob fordi hun er glad i sjokolade.

Modererende variabler kan både styrke og svekke et forhold. Alice kan ikke fordra fotball, og spesielt ikke Brann. Bob er Brann-fan, og denne søndagen har han overtalt Alice til å sitte sammen med ham og se flere år gamle Brannkamper. Dette kan fremstilles litt nerdete på denne måten:

Som vi ser, så fører fotballtittingen til at Alice blir litt misfornøyd med forholdet. Bob skjønner (etterhvert) hva han har gjort, og skynder seg å bake en sjokoladekake etter 1. omgang:

Sjokoladekake med rosiner. Ingen god idé.

Sjokoladekaken blir mindre vellykket, men Alice setter pris på tanken bak, og de blir venner igjen. Sjokoladekaken ble en modererende variabel. Happy ending!

Videre lesning:

  • Lese mer om hvordan man kan forske på medierende og modererende variabler? Baron og Kennys forklaringer er til så bra skrevet at den er til å sikle av (anbefalt av selveste Eilertsen).
  • Hvem er Alice og Bob? De har lite med psykologi å gjøre. Se her.

Hva er en avhengig/uavhengig variabel?

I forskning ser man ofte på hvordan en ting påvirker en annen ting. F.eks. så er det gjort mye forskning på om PC-spill fører til voldelig atferd, om brus fører til fedme og om alkoholinntak under svangerskapet påvirker barnets mentale evner (intelligens, konsentrasjon o.l.). Disse “tingene” kalles variabler.

Variabler er “ting” som varierer. Variablene over kan deles inn i to grupper; avhengige og uavhengige variabler. Avhengig variabel (AV) betyr at nivået i variabelen påvirkes av en annen variabel. Mentale evner påvirkes av hvor mye mor drikker under svangerskapet, og er dermed en avhengig variabel i dette eksemplet.

Uavhengig variabel (UV) betyr at den ikke blir påvirket av noen andre av de variablene vi ser på. At et 6 år gammelt barn har en IQ på 120 vil ikke få moren til å drikke mer eller mindre under svangerskapet, ettersom IQ ikke har tilbakevirkende kraft.

Forholdet mellom UV og AV er at man ser på hvor mye UV påvirker AV. Ofte vil man ha 3-4 “nivåer” av UV, og måle AV på en kontinuerlig skala.

I alkoholinntakeksemplet over, så kunne man delt inn alle forsøksmødrene etter om de drikker [aldri], [opptil 2 glass i uken], [opptil 2 glass om dagen] eller [mer enn 2 glass om dagen]. Når barna deres når 6-årsalderen måler man mentale evner på en kontinuerlig skala, f.eks. IQ fra 0-200. Når man får resultatene, ser man etter om det er et mønster. Hvis de fleste barna etter avholdsmødre får høyere IQ enn alle de andre gruppene, kan man si at alkoholinntak under svangerskap (UV) påvirker mental evne (AV) negativt.

Dette er forskjellen mellom UV og AV. Ofte må man se på flere UVer, for det er flere ting enn alkohol som påvirker mentale evner (narkotika, foreldres IQ og genetiske sykdommer, bare for å ta noen). Derfor prøver man enten å kontrollere for andre variabler, d.v.s. enten sørge for at alle skårer helt likt eller at man plasserer folk i grupper slik at forskjellene utjevnes (slik man ofte deler opp i “rettferdige” lag når man spiller fotball i gymtimen).

Men akk, hadde det bare vært så enkelt! Neste gang skal jeg forklare hvorfor avhengige og uavhengige variabler ofte ikke er nok, og hvordan forskere løser det problemet.