Hvordan italienske tomater reddet masteroppgaven min

Pomodoro-teknikken har sitt navn fra denne typen kjøkkenklokke som teller ned sekundene du har til rådighet

Hvis man ønsker å skrive en god masteroppgave, er man avhengig av god selvdisiplin. Man må bruke tiden man har til rådighet på en effektiv måte. En teknikk for å oppnå dette er Pomodoro-teknikken, som jeg selv har brukt.

Slik jeg har forstått og brukt Pomodoro-teknikken, så er det en konsentrasjonsteknikk basert på tidsdisponering. Kort sagt, går den ut på at man har en 30-minutters arbeidssyklus hvor man jobber i 25 minutter og tar pause i 5.

I de 25 minuttene skal man kun jobbe med én oppgave. Multitasking er fy-fy. Dersom du sitter fast, skal du ikke hoppe over på noe annet. Vær forøvrig nøye med når du tar pause. Det er fristende å fortsette når man først har kommet i en god flyt, men stopper man arbeidet mens man er i flyt, vil man være motivert for å ta opp igjen arbeidet etter 5 minutters pause. Dersom man jobber til man stopper opp, og så tar en pause, så er det faktisk tyngre.

Personlig, fulgte jeg ikke Pomodoro-teknikken slavisk, og ikke over særlig lang tid. Jeg brukte den for å lære meg å konsentrere meg umiddelbart, og den arbeidsrytmen jeg innarbeidet gjennom Pomodoro-teknikken var faktisk en god måte å oppnå umiddelbar konsentrasjon på. Nå og da, når jeg synes det blir vanskelig å konsentrere seg, tar jeg frem Pomodoro-teknikken igjen.

Dette er egentlig all info man trenger for å komme i gang, men er du nysgjerrig på mer, finner du mer om teknikken her.

The End

Masteroppgaven er nå levert, og det nærmer seg slutten av lærebloggen for denne omgang. Kommer til å legge ut noen erfaringer etterhvert som jeg får tid. I dag begynte jeg i min nye jobb som sikkerhetsrådgiver for Jernbaneverket. Det er store mengder informasjon å sette seg inn i, og det er åpenbart at de forventer prestasjon ganske tidlig. Gleder meg til neste uke.

Masteroppgave og jobbtilbud

Nå har jeg sendt masteroppgaven i trykken. Det ble noen ganske slitsomme dager helt på tampen, men konsentrasjonen og disiplinen var på topp da det gjaldt som mest. Er egentlig ganske fornøyd med innsatsen min sånn sett.

I april var jeg på HFC. Der møtte jeg bl.a. noen fra Veritas som hadde jobbet med kartlegging av sikkerhetskultur i Jernbaneverket, og siden masteroppgaven min handler om sikkerhetskultur blant togledere, så var de interessert i at jeg presenterte masteroppgaven min for dem. Jeg fikk invitasjonen på fredag og presenterte på mandag. Så tok de meg inn til førstegangsintervju, og et par dager senere annengangsintervju.

Jeg søkte på tre jobber og fikk tilbud fra alle. Veritas, Scandpower og Jernbaneverket. Har sagt ja til Jernbaneverket, og begynner i jobben på fredag.

Analyseutfordringer

Til analysen av datamaterialet vårt skal både Georg og jeg bruke chi-kvadrat, one-way ANOVA, general linear model (repeated measures) og t-tester. Vi vet at vi skal bruke det (for det er det vi er blitt fortalt), men vi vet ikke helt hvilke hypoteser som skal besvares med hvilke analysemetoder. Ennå.

Ett problem som jeg nå regner som løst er t-tester. En t-test brukes til å sammenligne gjennomsnittskåren til to grupper med data. Problemet var at det fins 3 former for t-tester (om ikke flere): one-sample t-test, paired-samples t-test og unpaired/independent samples t-test. Hvilken skal vi velge?

Denne siden gir en grei måte å velge på:

1. Vil du sammenligne gjennomsnittet til dine data oppmot et selvvalgt tall eller en slags standard? I så fall velger du one-sample t-test, fordi du har EN gruppe som du sammenligner med noe normativt. F.eks.: Er gjennomsnittet av månedlig sjokoladespising høyere enn en anbefalt “dose” på 3 sjokoladeplater?

2. Vil du sammenligne to forskjellige gjennomsnitt fra samme gruppe eller fra to grupper som ligner veldig på hverandre? Bruk paired-samples t-test. Det som skjer da er at du da kan anta at de to gruppene er så like som mulig – en nødvendig antakelse ved f.eks. eksperiment.

3. Ved alle andre tilfeller, bruker du unpaired-samples t-test. F.eks. hvis de to gjennomsnittene du måler kommer fra grupper som er forskjellige.

Ferdig med koding

DA! var jeg ferdig med kodingen. 1410 utsagn er kodet i 3 modeller. I forrige uke fikk jeg kontakt med Åsa Ek, som har utviklet en av sikkerhetskulturmodellene jeg bruker i masteroppgaven (hun presiserte at det ikke var en modell). Hun sendte meg mye nyttig informasjon som gjorde at jeg måtte revidere kodingsveiledningen min litt, og dermed gå gjennom all koding jeg hadde gjort i den modellen.

Nå er det endelig klart for statistisk analyse. Gleder meg!

M-SWOT og interrater-reliabilitet

En del av denne uken gikk med på at Georg og jeg beregnet interrater-reliabilitet hverandres SWOT-koding. SWOT-delen av M-SWOT går ut på at man tar hvert utsagn i et intervju og kategoriserer det som en styrke, svakhet, mulighet eller trussel/utfordring. De fire kategoriene bestemmes utfra tre dimensjoner: positiv/negativ, nåtid/fremtid og intern/ekstern.

Vi bruker en kodingsmal, eller en veiledning, til å kode slik at vi vurderer utsagnene etter de samme kriteriene. En eventuell forskjell skal ideelt skyldes faktisk uenighet, ikke ulik vurdering.

Mandag fikk vi en Cohens kappa på 0.55 på mitt materiale. Når minimumskravet er 0.70 så var det et ganske trist tall. Tirsdagen brukte jeg på å finne ut hvorfor vi vurderte ting annerledes. Da så på om Georg og jeg hadde systematiske forskjeller (f.eks. om han konsekvent koder som styrker det som jeg koder som muligheter), og vi snakket oss gjennom en testkoding.

Det vi kom fram til var følgende:
– I SWOT-koding så må man definere S, W, O og T i forhold til noe, f.eks. sikkerhet eller ekspertise.
– Man må kode utfra hvilket spørsmål informanten svarer på. “Vi har mange opplæringsdager” kan være alle fire kategoriene, samt residual, avhengig av hvilket spørsmål som blir stilt.
– Dimensjonen nåtid/fremtid krasjer iblant med dimensjonen intern/ekstern. Det var viktig å få satt opp i hvilken rekkefølge dimensjonene skulle bli vurdert, slik at dette gjøres på en konsistent måte.

Etter at disse justeringene hadde blitt gjort, testet vi det ut på et nytt intervju og fikk en kappa på 0.77, som er godt nok for en masteroppgave.

Kodingsmalen vil bli tilgjengeliggjort på duo.uio.no når jeg legger ut masteroppgaven der.

En del av denne uken gikk med på at Georg og jeg beregnet interrater-reliabilitet hverandres SWOT-koding. SWOT-delen av M-SWOT går ut på at man tar hvert utsagn i et intervju og kategoriserer det som en styrke, svakhet, mulighet eller trussel/utfordring. De fire kategoriene bestemmes utfra tre dimensjoner: positiv/negativ, nåtid/fremtid og intern/ekstern.

Vi bruker en kodingsmal, eller en veiledning, til å kode slik at vi vurderer utsagnene etter de samme kriteriene. En eventuell forskjell skal ideelt skyldes faktisk uenighet, ikke ulik vurdering.

Mandag fikk vi en Cohens kappa på 0.55 på mitt materiale. Når minimumskravet er 0.70 så var det et ganske trist tall. Tirsdagen brukte jeg på å finne ut hvorfor vi vurderte ting annerledes. Da så på om Georg og jeg hadde systematiske forskjeller (f.eks. om han konsekvent koder som styrker det som jeg koder som muligheter), og vi snakket oss gjennom en testkoding.

Det vi kom fram til var følgende:
– I SWOT-koding så må man definere S, W, O og T i forhold til noe, f.eks. sikkerhet eller ekspertise.
– Man må kode utfra hvilket spørsmål informanten svarer på. “Vi har mange opplæringsdager” kan være alle fire kategoriene, samt residual, avhengig av hvilket spørsmål som blir stilt.
– Dimensjonen nåtid/fremtid krasjer iblant med dimensjonen intern/ekstern. Det var viktig å få satt opp i hvilken rekkefølge dimensjonene skulle bli vurdert, slik at dette gjøres på en konsistent måte.

Etter at disse justeringene hadde blitt gjort, testet vi det ut på et nytt intervju og fikk en kappa på 0.77, som er godt nok for en masteroppgave.

Kodingsmalen vil bli tilgjengeliggjort på duo.uio.no når jeg legger ut masteroppgaven der.

Apropos usability…

En litt morsom notis fra en human factors-blogg, hvor en annenpilot sendte flyet ned i et stup da han prøvde å justere stolen sin :P

Minner litt om en annen hendelse hvor en automatisert beskjed om nødlanding ved en feil ble sendt til passasjerene over høyttaleranlegget.

En kjapp intro til M-SWOT-analyse

Når man skriver masteroppgave på universitetet anbefales det at man bruker innsamlet data (i motsetning til en ren teoretisk oppgave). Disse dataene skal analyseres. Det fins utallige analysemetoder som passer til ulike typer data. Én av disse analysemetodene heter M-SWOT, og det er den metoden jeg bruker til min masteroppgave.

M-SWOT brukes til å analysere SWOT-intervjuer. Den er utviklet ved Psykologisk institutt ved UiO, av Cato Bjørkli, Roald Bjørklund og Thomas Hoff, samt minst et titalls masterstudenter, over flere år.

Når intervjuene er ferdig transkribert, skal man ifølge M-SWOT trekke ut utsagn (en prosess som er kjent som unitizing på engelsk). Disse utsagnene blir så plassert under hverandre i SPSS eller Excel. Bortover har man flere modeller som disse utsagnene skal krysses av i.

Den første “modellen” er SWOT, hvor bokstavene står for Strenghts, Weaknesses, Opportunities og Threats. Alle utsagn skal inn i én av disse kategoriene (noen ganger bruker man også en R-kategori, altså rest eller residual, for utsagn som bare ikke passer inn).

Så har man den teoretiske modellen som den aktuelle forskningen handler om (M’en i M-SWOT). Modellene man bruker har gjerne flere kategorier, og man krysser av i disse kategoriene hver gang et utsagn handler om den kategorien. Hvert utsagn kan kun kodes i én kategori.

Til slutt, legger man sammen antallet utsagn som har falt i hver kategori, og da kan man si noe om hva intervjuobjektene er opptatt av. Dette sammenlignes opp mot fordelingen av S, W, O og T, og da kan man også si noe om bl.a. hvor positive/negative disse holdningene er.

Dette var en overfladisk introduksjon til hva M-SWOT-analyse er. Det kommer mer under taggen m-swot i tiden fremover til oppgaveinnlevering i mai.

Metodologiske kvaler II

For snart tre uker siden strevde jeg med å finne en god definisjon på hva som er et utsagn, slik at jeg får en god intrarater (eller riktigere, intrajudge) reliabilitet på utsagnsuttak. Men jeg har lenge hatt en mistanke om at selv ikke en god definisjon er nok.

Jeg kan godt øve meg slik at jeg trekker ut utsagn på samme måte hver gang. Det er noe som delvis kommer med trening. Problemet er interjudge-reliabilitet. Dersom en annen person skulle ta utgangspunkt i det samme datasettet som jeg har (intervjuene), ville vedkommende komme fram til andre konklusjoner hvis det er lav interjudge-reliabilitet på utsagnsuttak.

Man har et prinsipp i forskningen kalt replikabilitet, som betyr at en studie bør komme fram til samme resultater hvis den gjentas helt likt.

Nå har jeg rekruttert Lars-Martin fra “Lille-Arb.Org.” (2010/12-kullet). Han fulgte det jeg trodde var en god definisjon, og han fikk trening, men allikevel kom vi fram til 63,6 % enighet. En revisjon av definisjonene økte enigheten til 68,9 %. Med tanke på at jeg siktet på 90 % så er de resultatene jeg har fått ganske dårlige. Det sier noe om at utsagnsuttak kan være en svært subjektiv vurdering, og da må jo spørre seg om ikke forskning basert på utsagn fra intervjutranskripsjoner har dårlig validitet.

Hvordan skrive en god masteroppgave

I forrige uke var det flere kom hit ved å søke på “hvordan få A på masteroppgaven” o.l. Siden det er interesse for det, og siden jeg selv trenger å reflektere over hva jeg har gjort bra og dårlig, kommer det noen tips fremover. Første i rekken er: PLANLEGG!

Oppsummering for de som ikke gidder å lese alt (tilfeldig rekkefølge):

1. Lag en oversiktlig mappestruktur.
2. Bruk beskrivende filnavn for å finne fram lettere.
3. Lag en liste over alle oppgaver du har å gjøre. Hold den oppdatert.
4. Tidsbuffer: Folk bruker ofte lang tid på å svare.
5. Sett av tid til å skrive godt.
6. Ha alltid en Plan B.
7. Skippertak er greit, men ta skippertaket tidlig. Ta gjerne flere skippertak.

Disse tipsene gjelder ikke bare bacheloroppgaver, masteroppgaver eller doktorgradsavhandlinger, men mange andre typer krevende oppgaver. Jeg har et tilsvarende system for planelggingen av Vikingkonferansen, som tilfeldigvis er samtidig som innlevering av masteroppgaven.

Litt moraliserende pekefinger først
Backup! Før jul leste jeg en melding i Universitas’ sms-spalte hvor en student tryglet om at de som fant/stjal minnepinnen hennes med hele masteroppgaven skulle levere den tilbake. Er det så vanskelig?! PCene på universitetet er stabile og har nok med lagringsplass. Bruk minnepinne og gjerne en hjemme-PC, og legg sikkerhetskopier på forskjellige steder.

Arbeidsplan
Lag en fil hvor du lister opp alt som må gjøres fra start til slutt. Hver gang du kommer på en ny oppgave, skriv den inn i filen. Jeg har en utskrift hvor jeg krysser ut oppgaver jeg blir ferdig med. Dermed får jeg en viss oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som er igjen, pluss at det er motiverende å krysse ut ting jeg har jobbet mye med.

Ha orden på filsystemet ditt. Jeg har nå over 300 MB med viktige filer, men jeg vet nøyaktig hvor alle filene er. Lag en mappe for artikler, for tekst du har skrevet, for datamateriale, analyse o.s.v. Ha beskrivende filnavn, f.eks. “Hoff (2009) SWOT-artikkel interessant metode-del.pdf”. Da slipper du å åpne filen for å finne fram til artikkelen du leter etter. Denne nyttige formen for OCD kan jeg takke min gamle kollega Therese for, som sammen med meg brukte 2 mnd på å få orden på filsystemet på den gamle jobben min.

Legg inn en tidsbuffer når planen involverer andre. Folk svarer ikke alltid umiddelbart på e-poster, og de har kanskje ikke tid til å møte deg før i neste uke. Og vet du hva? Ingen andre enn deg (og kanskje din veileder) føler seg stresset av fristene dine. Hvordan påvirker det arbeidsplanen din? Hva kan du gjøre for å motvirke denne typen forsinkelser?

Ha en plan B for kritiske stadier av prosjektet ditt. Jeg har egentlig vært heldig med at Jernbaneverket har vært så positive. Flere av mine klassekamerater har mistet enorme mengder med respondenter nå rundt juletider. De må forbrenne tid og frustrasjon på å finne nye respondenter. Hvis man har en backup-plan i en slik situasjon, så blir livet litt lettere.

Det er viktig at du skriver forståelig, uten å skrive for mye. En masteroppgave på 200 sider er ikke imponerende hvis du like godt kunne skrevet den på 50 sider med et mer presist språk. Sett av tid til skriving, både underveis (!) og ekstra tid mot slutten.

Det er ikke noe galt med skippertak; Det er bare timingen som ofte er ille. Georg i klassen har satt standarden som flere av oss har begynt å følge. Vi tar skippertakene nå, lenge før vi trenger å ta dem. Dermed kan vi ta flere skippertak.

Har du andre tips rundt planlegging eller det å skrive en god masteroppgave, er jeg interessert i å høre i kommentarfeltet.